Hopp til innhold

Meny

Alle artikler

  • Studie om uredelighetsanklager: Institusjoner skylder på «råtne epler»

    Når det dukker opp mistanker om fusk og uredelighet, skylder institusjonene på særegne forhold knyttet til enkeltpersoner, ifølge en ny case-studie. En slik «råttent eple»-strategi gjør det vanskelig å lære av hendelsene, mener forskerne.

  • Forskere ber folk flest åpne lommeboka

    Christos Tziotas ba folk om støtte til å utvikle kunstig intelligens innen arkeologi, mens Christoffer Rahm samlet inn penger til sin pedofiliforskning. Folkefinansiering kan gi viktig drahjelp spesielt til yngre og kvinnelige forskere, viser...

  • Forskning blir markedsføring for «superfoods»

    Ernæringsforskning skulle dreie seg om sunn mat og helse, men merkevaregiganter, landbruksinteresser og leverandører av kosttilskudd ønsker ofte å bruke den til markedsføring. – Vi trenger en brannmur mellom finansiørene og forskerne, mener...

  • EU har blitt strengare: Skreiv åtte sider om etikk – venta eit halvt år på pengane

    Forskarar som søker pengar frå EU, møter ein meir omfattande etisk vurderingsprosess enn hos Forskingrsådet. – Først opplevde eg EU-krava som ei ulempe, men no er eg takksam også, seier forskar Aike Peter Rots.

  • Etikk blir viktigare for tilgang til pengesekken

    Forskarane sine etiske refleksjonar om eigne prosjekt får heretter ein markert større innverknad på sjansen for å få pengar frå Forskingsrådet.

  • Vi feiltolker fort forskernes klimaspådommer

    Hvilken tilstand vil kloden vår befinne seg i om 50 år eller ved århundreskiftet? Ofte har ikke forskerne en presis sannsynlighet å tilby når det gjelder langsiktige konsekvenser av klimaendringer. Da spiller små ord en stor rolle for hva vi tenke...

  • Rektors brev skulle påvirke etikk-komité

    Rektor Curt Rice ved OsloMet signerte i mars et brev til den nasjonale forskningsetiske komiteen NESH. Her uttrykte han rektoratets sterke ønske om hvordan komitéen skulle konkludere i en bestemt sak.

  • UEVO-studien: Foreldre får ikke lenger bestemme over barn i voldsforskning

    For første gang får flere tusen barn og unge fra hele landet mulighet til å delta i en studie om vold og -overgrep uten foreldrenes samtykke. Et ekspertpanel med ungdommer har rådgitt forskerne hele veien.

  • UEVO-studien: Samfunnsforskere får ikke samme mulighet

    Barn må fortsatt ha foreldres samtykke for å delta i forskning på andre felt enn medisin og helsefag. Det er et unaturlig skille, mener barne- og ungdomsforskerne Svein Mossige og Kari Stefansen.

  • Barnevernforsker Edda Stang: – Jeg var for forsiktig med Facebook-grupper

    På åpne Facebook-grupper debatteres norsk barnevern, noen ganger gjennom personlige historier. Spørsmålet for forskere er om innleggene er offentlige og hvor sårbare deltagerne er. Edda Stang mener hun var for forsiktig og mistet tilgang til vikti...

  • Sju måter å feile med statistikk på

    – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. Det er vanlig å gjøre grove feil og komme til gal konklusjon, sier Lars Holden ved Norsk Regnesentral.

  • – Granskingsutvalget burde tatt flere saker

    Torkild Vinther har vært med fra første møte i Granskingsutvalget i 2007. 11 år senere mener den nypensjonerte sekretariatslederen at arbeidet med redelighet går riktig vei, men ikke fort nok: Mørketallene for uredelighet er store, kunnskapen for...

  • Åpen tilgang - for og imot

    Forskningsrådet har gått i bresjen for den såkalte Plan S: Forskning de finansierer, skal publiseres ved åpen tilgang (Open Access, OA) fra 2020. I stedet for å betale for abonnementer på tidsskrifter, skal forskersamfunnet betale for å publisere...

  • Skal vurdere forskningens forsvarlighet, men nærmer seg uforsvarlig saksmengde selv

    Flere av de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk opplever at antallet saker og kompleksiteten til sakene nærmer seg vippepunktet for hva som er forsvarlig. De ønsker seg en ekstra komité.

  • Tror Bitcoin-tekonologi kan skape revolusjon

    Tilhengerne tror teknologien bak Bitcoin-valutaen kan demokratisere og revolusjonere måten vi driver forskning på. Kritikerne advarer om teknologihype og risikabel lagring av sensitive data.

  • Frelsende eller fatalt?

    Kunstig intelligens gir store muligheter på mange områder, men er også en teknologi med stort skadepotensial. Nå jobber både regjeringen og forskningsetiske komiteer med å få oversikt over feltet.

  • Kritiske til samisk forskningsveto

    Forslaget til etiske retningslinjer for samisk helseforskning kan bety at Sametinget får mulighet til å si nei til enkelte prosjekter. Det er uakseptabelt, mener NEM. Andre er også skeptiske til et krav om kollektivt samtykke.

  • Undersak: - Dette skal vi ta tak i

    Når det gjelder forskningsetikk trenger sykehussektoren et løft både lokalt og nasjonalt, mener Berit Kvalsvik Teige, forskningssjef i Helse Møre og Romsdal (HMR).

  • Tre av fire sykehus mangler redelighetsutvalg

    De fleste offentlige sykehus mangler fortsatt redelighetsutvalg, og noen av de ansvarlige vet ikke engang hva et slikt utvalg er. Samtidig nevner færre enn halvparten etikk i sine strategier for forskning.

  • - Blir oftere stående på kamparenaen

    Når forskere i økende grad skal bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer, vil flere også nærme seg den politiske kamparenaen. Arbeidsgiver må ruste forskerne til å håndtere situasjonen, understreker bokredaktør Ingrid Bay-Larsen.

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.

Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.