Hopp til innhold

Meny

Alle artikler

  • Unge forskere opplever uetisk press

    En stor andel av medisinstipendiatene i Oslo har opplevd uetisk press, viser en ny studie. En annen, og landsomfattende undersøkelse antyder at tellekantsystemet og pengejag spesielt rammer unge forskere.

  • Kan han gjere forskinga rikare?

    At han treng hjelp i kvardagen vart eit fortrinn. I dag er Ole Magnus Oterhals blant Noregs mest erfarne utviklingshemma medforskarar.

  • Vil ikkje vere nyttige idiotar

    Sjukehusa har ansvaret for opplæring av brukarane dei rekrutterer til medverknad i forsking, men overlet det stort sett til pasientorganisasjonane. Ingen sikrar at tilbod om opplæring blir gitt til alle.

  • – Vi må ikke la mektige brukere ta kontrollen

    Fagmiljøene er for lite bevisst på utfordringene rundt brukermedvirkning, ifølge forsker Katerini Storeng. I verste fall kan brukermedvirkning bli en trussel mot akademisk uavhengighet, advarer hun.

  • Folket bør få være med og styre KI-skuta

    Kunstig intelligens (KI) kan gi oss smarte hjelpemidler, men også avanserte våpen og overvåkingssystemer. Innbyggerne må få si sin mening om forskningen, understreker en betenkning

  • En kur mot dårlig forskning?

    Forskningen sliter med reproduksjonsproblemer og manglende tillit. Men flere forskere er frelst og mener de har funnet en viktig del av løsningen: en ny publiseringsprosess kalt Registered Reports.

  • Ropar varsku om forsking i forvaltinga

    Myndigheiter og offentlege etatar manglar kunnskap om forskingsetikk. Det har allereie gitt alvorlege følger. No åtvarar etisk komité.

  • Lege mista jobben etter forskingsprosjekt

    Ein norsk lege blei pålagt å vere med i forskingsprosjektet til NAV. Seinare brukte etaten data frå forskinga i ei tilsynssak mot legen, og i 2018 mista han retten til å praktisere for trygda si rekning.

  • – Tvilsam utlevering av elevdata

    Utdanningsdirektoratet har i fleire år gitt særleg sensitive og ikkje-anonyme data frå barn og unge vidare til forskarar. Samtykket frå barna har ikkje vore i samsvar med dei forskingsetiske normene.

  • Vil gjerne være megler, men ikke skriftestol

    Allerede før han formelt ble ansatt, hadde Universitet i Oslos første vitenskapsombud fått en rekke henvendelser. Knut Willem Ruyter gleder seg til å gi råd og megle, men vil ikke ende opp som skriftestol for angrende syndere.

  • Skaller fra Heyerdahl-ekspedisjon skaper splid

    I en eske med endelig destinasjon Påskeøya ligger 12 hodeskaller. Tre av dem har noen bittesmå hull innerst i øregangen. Disse nesten usynlige sporene etter forskningsaktivitet rommer store spørsmål om urfolks rettigheter og Thor Heyerdahls...

  • Mener Forskningsrådet ville dempe kritisk forskning

    Søknaden fikk toppscore av det vitenskapelige panelet. I etterkant krevde administrasjonen endringer for å styrke «legitimiteten». Prosjektleder Ketil Skogen mener det var et forsøk på å vanne ut den kritiske innfallsvinkelen for ikke å provosere...

  • Etikkekspert: Trøblete toppsøknader i EU

    Etiske mangler er utbredt blant søknadene til EUs mest prestisjetunge forskerstipender. I enkelte av dem er etisk refleksjon fullstendig fraværende, ifølge Anne Inger Helmen Borge.

  • Ingen veit kva forsking er

    Det finnast ingen norsk definisjon av forsking som det er brei semje om i forskarsamfunnet. Likevel skal forskarar og forskingsinstitusjonar vere tydelege på kva som er forsking og kva som ikkje er det.

  • Vil bidra til å redde liv med ny app

    Anders Aune vil bruke mobilkameraet til å forhindre hjerneskade og død hos nyfødte i lavinntektsland. Forskningen regnes som risikofri, men et krav om samtykke fra både mor og far truet med å stanse prosjektet.

  • Studie om uredelighetsanklager: Institusjoner skylder på «råtne epler»

    Når det dukker opp mistanker om fusk og uredelighet, skylder institusjonene på særegne forhold knyttet til enkeltpersoner, ifølge en ny case-studie. En slik «råttent eple»-strategi gjør det vanskelig å lære av hendelsene, mener forskerne.

  • Forskere ber folk flest åpne lommeboka

    Christos Tziotas ba folk om støtte til å utvikle kunstig intelligens innen arkeologi, mens Christoffer Rahm samlet inn penger til sin pedofiliforskning. Folkefinansiering kan gi viktig drahjelp spesielt til yngre og kvinnelige forskere, viser...

  • Forskning blir markedsføring for «superfoods»

    Ernæringsforskning skulle dreie seg om sunn mat og helse, men merkevaregiganter, landbruksinteresser og leverandører av kosttilskudd ønsker ofte å bruke den til markedsføring. – Vi trenger en brannmur mellom finansiørene og forskerne, mener...

  • EU har blitt strengare: Skreiv åtte sider om etikk – venta eit halvt år på pengane

    Forskarar som søker pengar frå EU, møter ein meir omfattande etisk vurderingsprosess enn hos Forskingrsådet. – Først opplevde eg EU-krava som ei ulempe, men no er eg takksam også, seier forskar Aike Peter Rots.

  • Etikk blir viktigare for tilgang til pengesekken

    Forskarane sine etiske refleksjonar om eigne prosjekt får heretter ein markert større innverknad på sjansen for å få pengar frå Forskingsrådet.

Takk for at du hjelper oss å lage en bedre tjeneste.

Skriv din tilbakemelding i skjemaet nedenfor.