Delrapport 2, RINO

40 prosent av forskere sier de har begått en eller flere diskutable praksiser i løpet av de siste tre årene. Aksepten for spesifikke diskutable praksiser er relativt hyppig forekommende, men en generell aksept er et marginalt fenomen. ISBN PDF: 978-82-7682-091-1. ISBN trykk: 978-82-7682-092-8.

Det viser delrapport 2 i RINO-prosjektet om forskningsintegritet i Norge (Research Integrity in Norway). I prosjektet undersøkes forskeres holdninger til og befatning med fusk og såkalte diskutable forskningspraksiser. Mer enn 7000 tilsatte ved norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitutt har svart på spørreskjemaet som ligger til grunn for rapporten.

Første delrapport i prosjektet ble presentert i juni 2018.

Denne rapporten ser nærmere på klynger i materialet, og undersøker først og fremst følgende diskutable praksisene:

• Å tildele gaveforfatterskap
• Å feilaktig nekte noen forfatterskap
• Å unnlate å informere om usikkerhet i materialet
• Å endre en studie etter press fra interessenter
• Å unnlate å varsle om alvorlige brudd på forskningsetiske retningslinjer
• Å inkludere unødvendige kildehenvisninger ved publisering for å øke noens siteringsfrekvens
• Å bruke forskningsdata/materiale når eierskapet til dette er omstridt
• Å gi inntrykk av å ha oppsøkt en kilde gjennom å kopiere andres kildehenvisninger

Analysen avdekker seks grupper av forskere med ulike holdninger. Svært få har en generell aksept for diskutable forskningspraksiser, mens aksept for spesifikke praksiser forekommer relativt hyppig.

Videre avdekkes tre grupperinger av utførte praksiser. Den største grupperingen, «De rene og ranke», oppgir ikke å ha brutt med god forskingsskikk. «De gavmilde» har langt høyere betingede sannsynligheter for å ha gitt et gaveforfatterskap. Endelig har en gruppe av «Diskutable» klart høyere sannsynligheter for selv å ha utført en diskutabel forskningspraksis. Gruppen er liten, kun 5 prosent av respondentene, men utgjør like fullt en risikogruppe.

Flere forklaringer

Rapporten angir flere mulige forklaringer på funnene. Blant annet at det er til dels svært ulike forfatterskapstradisjoner på ulike fagfelt. I tillegg kan forskningspolitiske forhold spille inn – strukturelle forhold i forskningen kan oppfattes som uetiske, men utenfor ens kontroll.

I tillegg viser rapporten til at første delrapport avdekket mangelfull opplæring i forskningsetikk. 

Se også delrapport 1 og 3 fra prosjektet: 

Etikk og integritet i forskning - resultater fra en landsomfattende undersøkelse

Forskningsintegritet i kontekst: Resultater fra en kvalitativ studie