Forskerspirer fristes av kontroversielle tema

Flere deltagere i Holbergprisen i skolen trekkes mot sensitive og betente tema. Oskar Hellesø-Knutsen (17) tok noen viktige grep i sin studie av samhold – og konflikt – etter et dødelig skred i hjemkommunen.

Oskar Hellesø-Knutsen, en ung mann i dress, står bak en talerstol og snakker. Bak ham står fire kvinner i samiske festdrakter.
Oskar Hellesø-Knutsen holder takketale under prisseremonien på Bergen katedralskole. På podiet er også vinnerne av årets andre- og tredjepris. Foto: Thor Brødreskift
Omslag av magasinet, med bilde av Oppenheimer som røyker pipe. Bildet av ham er farget i korall og tilført piksellering i form av prikker. Bakgrunnen er en brunsvart tavle med noen få formler.
2023:3 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387–3094

Forskerkonkurransen Holbergprisen i skolen har siden 2003 vekket ungdommers interesse for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Nylig ble over 1 000 elever fra 20 skoler over hele landet valgt ut til å være med i dette skoleårets konkurranse. 
   
Men arrangørene har merket seg en litt utfordrende trend. 
 
– De siste årene har vi sett at elevene har en stor interesse for det vi kan beskrive som kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema, forteller Marie von der Lippe, som er fagkonsulent for Holbergprisen i skolen og professor ved Universitetet i Bergen. 

En forskningsetisk prøve 

Rus, psykiatri, kriminalitet, etnisitet og seksualitet er eksempler på områder som mange elever har utforsket. Slikt kan sette godt etablerte forskere på en forskningsetisk prøve – hva da med en 16-åring på videregående? 
  
– Når du har et konfliktfylt tema kombinert med at elevene ikke har det metodiske inne, blir det fort problematisk, sier Hilde Omdalsmoen Fidje, rådgiver i Holbergprisen i skolen. 

Holbergprisen i skolen 

  • Holbergprisen i skolen er en nasjonal forskningskonkurranse for elever i den videregående skolen. 
  • Holbergprisen i skolen ble opprettet av Stortinget i 2003. 
  • Prisen skal stimulere barn og unge til å bli interessert i humaniora, samfunnsfag, juss og teologi og rette søkelyset mot forskning innenfor disse fagfeltene. 
  • Elevene kan fritt velge tema for forskningsprosjektet.  
  • Deltakerskolene blir valgt ut av en fagjury basert på søknaden som skolen sender inn. Hvert år deltar inntil 20 videregående skoler og rundt 700 elever.  
  • Fagjuryen kårer tre vinnerbidrag fra elevene, og ett fra en lærer som har utmerket seg som en positiv ressurs for sine elever i arbeidet med prosjektene. 

Kilde: wikipedia.com 

Hun forklarer at fordi elever er under opplæring, blir ikke arbeidet deres definert som forskning i henhold til forskningsetikkloven. På den andre siden er mange av de etiske normene og verdiene som ligger til grunn for forskningsetikken, også nedfelt i opplæringsloven og i læreplanverket.  
 
– Derfor må elevene likevel forholde seg til forskningsetikk i praksis, påpeker hun.  
 
Personvernet til dem som involveres i prosjektene, må også ivaretas i tråd med lovverket.  
 
Men elevene seiler ikke sin egen sjø i møte med forskningsetiske dilemma og kompliserte personvernspørsmål. De veiledes både av lærerne sine og en tildelt lokal forskerkontakt. Omdalsmoen Fidje og hennes kolleger i sekretariatet i Holbergprisen i skolen bistår igjen med informasjon og veiledning til disse og reiser blant annet rundt til alle de involverte skolene.   
 
I november stod også konfliktfylt forskning på agendaen da Holbergprisen i skolen arrangerte sitt årlige lærerseminar.  

– Unge mennesker har potensial 

– Vi i sekretariatet er veldig bevisste på og opptatt av forskningsetikk. Det kan være utfordrende å kommunisere etikk til elevene uten at det blir «ikke gjør dette», «unngå dette». Samtidig skal jo elevene få lyst til å gjøre forskning, og vi må ikke la begrensningene ta fra dem nysgjerrig­heten og utforskergleden, sier Omdalsmoen Fidje. 
 
Hun mener elevene bør få hjelp til å styre unna de mest nærgående og kontroversielle prosjektene som kan få konsekvenser de ikke selv overskuer i starten. Det betyr likevel ikke at det er bom stopp for forskning på vanskelige spørsmål.  
 
Trikset er å vise de unge forskerne gode alternativer, mener hun: De kan forske på innsatte i fengsel. Men i stedet for å dybdeintervjue dem kan de gjøre en kvantitativ undersøkelse med ett tydelig spørsmål, eller de kan intervjue noen som jobber i fengselsvesen eller kriminalomsorg. Og i stedet for å forske på klassekameratenes psykiske helse kan de bruke eksisterende data fra for eksempel Ungdata. 
 
I mai i år ble Oskar Hellesø-Knutsen ved Lillestrøm videregående skole belønnet med årets førsteplass for rapporten «Samhold etter en katastrofe – En undersøkelse av samholdet i Gjerdrum etter leirskredet i 2020». Fagkonsulent Marie von der Lippe mener arbeidet er et eksempel til etterfølgelse.  
 
– Han har tatt tak i noe som har ført til konflikt og polarisering i et samfunn, og klarer på en utrolig fin måte å balansere de ulike perspektivene – også det at han selv er en av de rammede. Det viser at unge mennesker har potensial til å gjøre veldig god forskning under krevende forhold, sier hun. 

Unge mennesker har potensial til å gjøre veldig god forskning under krevende forhold.  
Marie von der Lippe 

Skredets langvarige følger 

I desember 2020 ble et boligfelt i Gjerd­rum kommune rammet av det største kvikkleireskredet i Norge i nyere tid. Ti personer og et ufødt barn mistet livet, og rundt 200 mennesker mistet hjemmet sitt.  
 
Da Hellesø-Knutsen og medelevene skulle prøve seg som forskere, hadde det gått to år siden katastrofen rammet. 17-åringen bor selv i kommunen og hadde merket seg noen endringer i lokalsamfunnet.  
 
– I starten var det veldig sterkt samhold, masse innsamlingsaksjoner og mange frivillige som bistod. Men etter hvert som tiden gikk og de aller fleste kom tilbake til hverdagen, endret dette seg. Det ble mer konflikt, forteller Hellesø-Knutsen. 
 
Han var umiddelbart fristet til å ta utgangspunkt i denne endringen i forskningen sin. Samtidig nølte han. Hellesø-Knutsen og familien var blant dem som hadde mistet huset sitt. Hvordan ville det være å dykke ned i noe han selv var så berørt av? Skredkatastrofen var fortsatt også et vondt tema for mange andre i lokalsamfunnet.  
 
Gjerdrum-gutten var klar over at det ville være enklere å forske på noe som vare mindre sensitivt. Han grublet i lang tid. 
 
– Men det var ingen av de andre tingene jeg var innom, som jeg syntes ville være like interessante. 

Engasjement på godt og vondt 

Etter å ha lest seg opp på forskningsetikk i læreboka i sosiologi og rådført seg med lærerne valgte den unge forskerspiren å la engasjementet vise vei. Flere av medelevene valgte også sensitive tema, forteller han. 
 
Marie von der Lippe tror nettopp engasjement – at elevene får lov til å fordype seg i det de er særlig interessert i – er en viktig driver i forskningsprosjektene som ender opp med å bli skikkelig gode. På den andre siden: 
 
– Det kan være at man ikke helt klarer å få et utenfra-perspektiv og blir litt biased, eller forutinntatt. Man drar kanskje litt i en retning fordi man allerede har tatt stilling til det komplekse fenomenet man skal undersøke og få kunnskap om. 
 
Flere prosjekter har dreid seg om identitetspolitiske spørsmål som elevene selv har følt seg omfattet av. For noen kan forskningsarbeidet resultere i en stolthet over egen identitet – for andre kan det i verste fall virke traumatiser­ende, advarer fagkonsulenten.  
 
– Her har læreren en viktig rolle som veileder – i å veilede eleven inn eller ut av en idé, fastslår von der Lippe. 

Sårbare innbyggere 

Hellesø-Knutsen forteller at han var ekstra bevisst på å prøve å forholde seg objektiv til det som framkom i prosjektet hans. Et viktig spørsmål ble også hvilke stemmer som skulle komme fram, og på hvilken måte.  
 
Ville han tråkke over noen grenser ved å intervjue innbyggere i en sårbar posisjon? At mange hadde sterke egen­interesser i saken, særlig knyttet til skredgropas videre skjebne, var også en utfordring.  
 
– Hvis jeg intervjuet noen med sterke meninger, som kanskje ikke gjenspeilet resten av befolkningens, kunne det gitt et feil bilde, sier Hellesø-Knutsen.  
 
Løsningen ble å intervjue to såkalte ekspertkilder. Den ene var ordføreren i Gjerdrum, som var tett på viktige avgjørelser etter katastrofen, og som hadde god oversikt over lokalsamfunnet. Den andre var en professor i klinisk psykologi ved det nasjonale ressurssenteret for vold og traumatisk stress, NKVTS, som hadde bistått etter skredet i Gjerdrum.  
 
I tillegg brukte Hellesø-Knutsen relevant faglitteratur og mediesaker der berørte innbyggere og aktører uttalte seg.  

Kan hindre seier 

Jørn Ljunggren, forsker ved NOVA ved OsloMet, er juryleder for Holbergprisen i skolen. Han forklarer at forskningsetikk er en sentral del av bedømmelsen.  
 
– Elevene må redegjøre ordentlig ikke bare for tidligere forskning på feltet og metode, men også for etiske vurderinger og beslutninger som er tatt, understreker Ljunggren. 
 
Hans erfaring etter tre år i juryen er at mange av finalekandidatene er gode på dette – men noen ganger skjærer det seg. 
 
– Hvis vi finner noe å utsette på det forskningsetiske, kan det være det av­gjørende momentet i vår vurdering av om et prosjekt når opp i finalen. Har for eksempel eleven gjort en fantastisk analyse, men ikke klart å anonymisere deltagere tilstrekkelig, er ikke det en oppgave juryen ønsker å framheve, utdyper han.  
 
– Hvilket råd vil du gi til elevene som snart skal sette i gang med sine prosjekter? 
 
– Å virkelig ta forskningsetikken på alvor – men det er et skikkelig kjedelig råd! Det har de sikkert fått høre hundre ganger, ler Ljunggren.  
 
Han tror en mer konstruktiv inngang er å prøve å få elevene til å se hvordan forskningsetikken er førende for sluttproduktet.  
 
 – Hvis for eksempel informantene i en intervjusituasjon ikke er trygge på anonymitet, vil de svare på en annen måte. Det vil prege dataene og slutningen elevene trekker ut fra dem. Og i motsetning til på mange andre områder i livet gjelder det å ikke pakke inn sine begrensninger: Har de gjort noe som er feil eller ugunstig, så trekker det opp om de redegjør for det. Det handler om forskningens transparens, fastslår jurylederen. 

Angret ikke 

Fagjuryen, med Ljunggren i spissen, berømmet Hellesø-Knutsens vinnerprosjekt for å ha en «særdeles god sammenheng mellom teori, forskningsspørsmål og metode». Sitt nære forhold til skredkatastrofen har han også håndtert på en god måte, ifølge juryen:  
 
«Eleven bruker egne erfaringer og sin kjennskap til lokalsamfunnet for å reise viktige spørsmål, samtidig som oppgaven viser hvordan erfaringene etter katastrofen i Gjerdrum kan bidra med kunnskap om hvordan samhold påvirkes i kjølvannet av katastrofer mer generelt.» 
 
For forskerspiren selv ble det som forventet en utfordrende og slitsom opplevelse. 
 
– Men jeg angret aldri underveis, for jeg syntes samtidig det var veldig interessant og lærerikt. Om det er noe jeg har gjort på skolen som har vært studieforberedende, så er det dette, fastslår han.