– Mange mener vi bør være hardere i klypa
Kanalregisteret skal inneholde troverdige og anbefalte tidsskrift, men sliter med å holde useriøse aktører ute. Utvalget som røkter registeret, vurderer nye tiltak.
– Vi opplever en økende mengde bekymringsmeldinger fra forskere som opplever uheldig praksis. Mange mener vi bør være hardere i klypa. Men det er et minefelt, der vi for eksempel opplever at de store forlagene truer med advokat, sier Vidar Røeggen, seniorrådgiver i UHR og sekretariat for Det nasjonale publiseringsutvalget.
Utvalget har det faglige ansvaret for Register over vitenskapelige publiseringskanaler (kanalregisteret). Det omfatter både å godkjenne, nivåinndele og eventuelt fjerne tidsskrifter og serier etter bekymringsmeldinger fra forskersamfunnet. Kanalregisteret inneholder i dag 30 000 publikasjoner og 1 750 forlag på nivå 1 og 2.
Utfordringene som utvalget, og forskersamfunnet, står overfor, knytter seg til alt fra dårlig kvalitetskontroll og ukritisk publisering til fullstendig fabrikkerte artikler. Røvertidsskrifter og artikkelmøller (paper mills) er ofte inne i bildet.
Nå vurderer utvalget to konkrete tiltak for å holde useriøse aktører ute:
- å nulle ut hele porteføljen til enkeltforlag, altså å kaste ut alle tidsskrift som utgis av visse aktører
- å innføre et system hvor forskere kan rapportere spam/useriøse henvendelser fra forlag og tidsskrift
Uoversiktlig landskap
Ifølge Røeggen er utfordringene spesielt store på visse fagområder. Blant disse er MNT-fagene: matematikk, naturvitenskap og teknologi. Merethe Vadla Madland er prorektor for forskning ved Universitetet i Stavanger og leder Nasjonalt publiseringsutvalg for MNT-fag.
– Omfanget av useriøse aktører er helt klart en utfordring, konstaterer hun.
Tidligere betalte man for å få lese forskningsartikler. Nå betaler forskere store summer for å få publisere. Denne forretningsmodellen er roten til mye vondt, mener Vadla Madland.
– Det er forholdsvis enkelt og billig å starte useriøse tidsskrifter, og sjansen for profitt er stor nok til at mange tør å prøve seg, sier hun.
Før kunne navnet på forlaget gi en god pekepinn på et tidsskrifts kvalitet og pålitelighet, påpeker Madland. Nå er landskapet mer uoversiktlig.
– Mange forlag befinner seg i et grenseland og utgir tidsskrift av svært varierende kvalitet, fra ganske bra til utrolig dårlig.
Ute av kontroll
Publisering i godkjente tidsskrifter gir publiseringspoeng. Disse er en del av grunnlaget for den resultatbaserte finansieringen av institusjonene i UH-sektoren, instituttsektoren og helseforetakene.
Nå har regjeringen bestemt at fra 2025 skal ikke publiseringsindikatoren lenger påvirke budsjettene til universiteter og høgskoler. Røeggen understreker at dette ikke berører registerets primæroppgave: å gi forskere råd om og oversikt over tidsskrifter og forlag med gode rutiner for kvalitetskontroll. Tvert imot vil kanalregisteret spille en enda viktigere rolle framover, i å skille gode tidsskrifter fra dårlige, tror både Røeggen og Madland.
I mars kontaktet forsker Morten Oksvold og universitetsbibliotekar Per Refseth publiseringsutvalget med en tydelig beskjed: Alle tidsskrifter utgitt av forlaget Hindawi burde miste sin status som godkjente i kanalregisteret.
Måten Hindawi driver forlagsvirksomhet på, er ikke i henhold til kravene for å bli anerkjent som et seriøst vitenskapelig forlag, skriver de to i et brev.
Oksvold er tidligere ansatt ved Institutt for kreftforskning ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han de siste ti årene brukt fritida til å avsløre problematiske forskningsartikler. Nylig var han involvert i et arbeid som avdekket at en rekke artikler publisert i Hindawi-tidsskrifter, sannsynligvis er produsert av artikkelmøller.
– Tidsskriftene viser heller ingen tegn til å ta klager eller bekymringsmeldinger over brudd på forskningsetikk på alvor, påpeker han.
Kontroversene rundt Hindawi er mange. I Norge har en sak om en stjålet NTNU-artikkel fått mye oppmerksomhet. Internasjonalt dreier det seg om store mengder tilbaketrukne artikler og sanksjonering av en rekke tidsskrifter.
Oksvold beskriver situasjonen i vitenskapelig publisering som «ute av kontroll». Han mener Hindawi og andre useriøse forlag og tidsskrifter ødelegger for vitenskapelig framgang.
– Vi har sett at feilinformasjon blir akseptert og integrert i faglitteraturen. Det kan få store konsekvenser for klinisk behandling og dermed pasientsikkerhet, understreker forskeren.
Blander seg i redaksjonens arbeid
Oksvold og Refseth fikk i første omgang ikke gjennomslag for sitt forslag i Publiseringsutvalget. Ifølge et prinsippvedtak fra 2019 skal nemlig alle tidsskrift behandles individuelt.
Inntil videre ble det bestemt at 13 av Hindawi-tidsskriftene skulle vurderes til nivå x. Dette er en offentlig liste over tidsskrifter som har mottatt bekymringsmeldinger, og hvor publiseringsutvalget inviterer forskersamfunnet til å bidra med sine erfaringer før endelig vedtak.
Nå har utvalget imidlertid åpnet for en justering av prinsippvedtaket fra 2019.
– Utvalget har fortsatt ikke konkludert i denne saken. Et alternativ som diskuteres, er en variant der vi beholder hovedregelen om å behandle enkeltkanaler, men å unntaksvis kunne vurdere hele porteføljen til bestemte forlag. I dag vil det være snakk om tre–fire slike forlag, deriblant Hindawi, sier Røeggen.
Han forklarer at situasjonen ser litt annerledes ut i dag enn i 2019.
– Vi opplever at en del av problemene i større grad er systemiske og koblet til hvem som utgir tidsskriftene. Det ser ut til at noen forlag legger seg oppi det redaksjonelle arbeidet, og at tidsskriftene dermed ikke har den uavhengigheten som er så viktig. Det kan for eksempel komme sentrale pålegg om alt fra tempo på fagfellevurdering til siteringspraksis.
Det ser ut til at noen av forlagene legger seg oppi det redaksjonelle arbeidet.
Vidar Røeggen
Spam-varsel
Et annet forslag som er på bordet, er å utvikle et system for varsling av spam-e-poster som forskere mottar. Når for eksempel en viss kvote er nådd, kan tidsskriftet fjernes fra kanalregisteret.
– Det kan tenkes at dette er et bedre svar på utfordringene enn å fjerne hele forlag. Vi vurderer nå ulike tekniske og praktiske måter å håndtere dette på, kommenterer Røeggen.
Han forteller at det kan dreie seg om tidsskrift som lite målrettet inviterer tusenvis av forskere til å bidra – enten som redaktører, forfattere eller fagfeller. Dermed får kanskje en litteraturprofessor invitasjon om å være redaktør i et kjemitidsskrift.
Dette kjenner Merethe Vadla Madland i MNT-utvalget igjen. Som prorektor ved Universitetet i Stavanger skriver hun ikke lenger så mange forskningsartikler selv, men:
– Jeg får stadige henvendelser om å være reviewer. Særlig de siste fire årene har det vært mye. Jeg har såpass erfaring at jeg ser det i ordlyden med én gang at det er useriøst, men for en forsker som nettopp har begynt sin karriere, er det ikke like lett.
Madland kjenner også til kolleger som har takket ja til å være fagfeller ut fra en tilsynelatende seriøs henvendelse, for så å oppleve at prosessen blir påskyndet veldig. Hun synes det generelt sett er viktig at forskere oppmuntres til å melde fra til publiseringsutvalget gjennom kommentarfunksjonen i Kanalregisteret, når de opplever slik tvilsom praksis. Hun støtter også ideen om å se nærmere på et system for spam-rapportering.
– Hvis det blir gjort på riktig måte, tenker jeg at det kan ha noe for seg. Man må blant annet finne gode, saklige kriterier, understreker hun.