Mitt dilemma: – Noen sitater blir for sensitive

Hvordan oppleves det å skulle utføre aborter i Etiopia? Det vet Emily McLean mye om, men er forsiktig med hva hun deler.

Emily McLean
Emily McLean, stipendiat ved institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat
Omslag med bilde av en vegg full av kulehull.
2023:2 Magasinet Forskningsetikk Magasinet Forskningsetikk er et uavhengig fagblad om forskningsetikk som utgis av De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK). ISSN digital utgave: 2387-3094

– Det har vært veldig utfordrende. Til tider har jeg stilt spørsmål ved om dette er noe man burde forske på eller ikke, sier McLean. 
 
I to perioder har hun bodd i Etiopia for å gjøre feltarbeid. Der har hun intervjuet helsearbeidere som jobber med abort. 
 
– Jeg har vært redd for at funnene mine skulle tolkes feil eller misbrukes i en agenda. På et polarisert felt som abort kan det lett skje. 
 
Hun har også vært bekymret for at forskningen hennes skulle ha negative konsekvenser for dem som har deltatt, ved at arbeidsforholdene deres forverres, eller de blir identifisert. 
 
– Det er veldig stigmatiserende å jobbe med abort i Etiopia. Mange jeg har snakket med, skjuler det for ektefelle, familie og venner. Mange blir også mobbet av kolleger som ikke utfører aborter. 

Essensielle portvoktere 

I 2005 vedtok Etiopia store lettelser i abortlovgivingen. Det har bidratt til å få ned det høye antallet dødsfall som følge av utrygge aborter. Nå er det langt flere grunner til å innvilge abort, og kvinnens egen beretning skal være tilstrekkelig bevis.  
 
– Men fortsatt mangler mange tilgang på trygge aborter, særlig i rurale strøk, forteller McLean.  
 
Forklaringene kan være mange, men helsearbeiderne spiller en essensiell rolle, ifølge stipendiaten. 
 
– Det er de som møter kvinnene og hører deres historie, og de som tolker lovverk og retningslinjer. De er portvoktere som tar den endelige avgjørelsen om abort tilkjennes eller ikke. 
 
Stipendiaten har vært særlig interessert i etiske dilemmaer. Helsearbeiderne har fortalt om usikkerhet rundt tolkning av loven. De har bekjent kvalene ved å avvise en kvinne som de antar ender opp med å ta ulovlig abort. De har fortalt om både glede, skam og skyldfølelse.  
 
Mer innsikt i erfaringene til disse portvokterne kan legge til rette for bedre opplæring av helsepersonell, håper hun. På sikt ser hun for seg at det vil øke kvaliteten og tilgangen på tjenestene. 

Viktig lokal støttespiller 

McLean er opptatt av prinsippet om ikke å gjøre skade. Deltagerne kunne hun skjerme gjennom anonymisering. Politiske konsekvenser var det vanskeligere å få kontroll over. På den andre siden har hun latt seg styre av et annet viktig prinsipp: å gjøre godt.  
 
– Så mange av dem jeg har snakket med, har vært så glad for at de endelig har fått muligheten til å fortelle sin historie. Det har motivert meg til å fortsette. 
 
Nå har hun sendt fra seg sin andre vitenskapelige artikkel, om det spesielt sensitive temaet andre-trimester-aborter. 
I Etiopia er abort tillatt fram til uke 28.  
 
McLean understreker betydningen av at den ene veilederen hennes er etiopisk og kjenner konteksten og samfunnet godt. I skrivefasen har sitater og avsnitt blitt sendt fram og tilbake og finpusset.  
 
Ærlig og korrekt informasjon er avgjørende for å bidra til konstruktive debatter, mener stipendiaten.  
 
– Det er ikke slik at funn i seg selv ikke skal rapporteres, men jeg har måttet være mindre eksplisitt og mer nøytral i formuleringene. 
 
De som jobber med andre-trimester- aborter, må forholde seg til fostre som ser ut som små mennesker. Mange av skildringene McLean har fått, forblir hos henne.  
 
– Noen sitater blir for sensitive når de står svart på hvitt.