Forskning på genmodifisert mais

[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, mens andre er fiksjonelle fremstillinger.]

En forsker ved et universitet i Øst-Afrika er utnevnt som medlem i dette universitetets forskningsetiske komité. En av de første sakene han skal være med på å avgjøre, er hvorvidt universitetet skal tillate gjennomføringen av et prosjekt som inkluderer planting i jordbruksområder av felter av mais som er genmodifisert. Det er en liten mulighet for at denne versjonen mais vil spre seg utenfor feltene, og blande seg med de lokale variantene. Forskningsprosjektet virker seriøst i sine intensjoner, og har som en av sine målsetninger å bidra til utviklingen av mer resistent og næringsrik føde for befolkningen.

1. Hvilke grunnleggende spørsmål bør stilles om prosjekter som det som er skissert her, for å skaffe grunnlag for å treffe en beslutning? Er det mulig å definere noen grunnleggende kriterier for hva som skal til for at et prosjekt bør, eller ikke bør, tillates, og hva er i så fall disse?

Forskeren i den forskningsetiske komiteen får vite at en høytstående representant for hans universitet har mottatt en større sum fra konsernet som bemidler utviklingen av denne GMO-en, for å besørge at behandlingen av søknaden skal gå raskt. Like etter får komiteen beskjed fra denne personen om at en hurtig og velvillig behandling av saken er sterkt ønskelig fra universitetsledelsens side. Bedriften er en viktig sponsor for universitetet.

2. Har komitémedlemmet som får vite om dette, et eget ansvar, og hva bør i så fall vedkommende gjøre? Hvilke hensyn teller for og imot at kunnskap om denne hendelsen bør påvirke komiteens vurderinger, og i så fall på hvilke måter?

Les om genmodifiserte organismer (GMO) i Forskningsetisk bibliotek.