Gå til innhold Gå til søk

Skjelett

Av De nasjonale forskningsetiske komiteene

Publisert: 22. april 2009. Sist oppdatert: 12. desember 2012.

Skjelett

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Skal du forske på menneskelige levninger, bør du søke Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger (Skjelettutvalget).

Med menneskelige levninger menes intakte skjeletter, deler av skjeletter, samt annet menneskelig materiale som oppbevares ved offentlige museer og samlinger, eller som vil fremkomme ved arkeologiske og andre undersøkelser.

Det er grunn til varsomhet også når avdøde mennesker gjøres til gjenstand for forskning.
Punkt 17 i Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi, gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), 2005

Det kan også omfatte menneskelige levninger som aldri har vært i jorden, men som for eksempel oppbevares i kister og sarkofager. (Utdrag punkt 3 i Skjelettutvalgets mandat)

Døde kan naturlig nok ikke gi samtykke til forskning, og jo eldre materialet er, dess vanskeligere er det å finne etterkommere som kan gi slikt samtykke på vegne av den døde.  Det er viktig å vise respekt for avdøde ved forskning på menneskelige levninger.

Andre forskningsetiske utfordringer ved forskning på menneskelige levninger er knyttet til spørsmål om materialet er tilegnet på uetisk vis, eller om dokumentasjon om opprinnelse er mangelfull.


Mer på  forskning på menneskelige levninger i Forskningsetisk bibliotek (FBIB)

Har du spørsmål eller trenger råd? Ta kontakt med Hallvard Fossheim, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora og Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget).