Personvern

Opplysninger om personer som deltar i forskningsprosjekter, skal behandles forsvarlig. Det vil si at opplysningene skal håndteres i overensstemmelse med lover og regler, evt. også i overensstemmelse med løfter som er gitt til den opplysningene gjelder.

Opplysningene skal ikke brukes til skade eller ulempe for personers integritet, rettigheter, økonomi eller helse.

Personvern er også kalt den enkeltes rett til å kontrollere opplysninger om seg selv.  Motsatt betyr det at uvedkommende ikke skal kunne råde over opplysninger om enkeltindivider uten etter personenes tillatelse eller kjennskap,  eller etter lov.

Opplysninger om oss brukes i mange ulike sammenhenger; til administrasjon, styring, planlegging, forskning, mv. Det er grunnleggende personvernprinsipper at opplysningene skal brukes til et bestemt formål og bare til dette, at innholdet i opplysningene skal stå i forhold til formålet, og at uvedkommende ikke skal ha tilgang til opplysningene.

Hvem som kan ha tilgang til opplysningene, skal bestemmes av den enkelte (samtykke) eller av en lovgiver, som gjennom en demokratisk lovgivningsprosess bestemmer at opplysninger skal kunne brukes til formål som samfunnet aksepterer.  For eksempel blir alle fødte registrert i Medisinsk fødselsregister, alle med kreft i Kreftregisteret, alle døde i Dødsårsaksregisteret. Dette er pålagt ved lov, og samtykke er ikke påkrevet. Disse opplysningene kan også brukes til forskning på visse vilkår.

Mer om personvern og ansvar for den enkelte i Forskningsetisk bibliotek (FBIB)