Av De nasjonale forskningsetiske komiteene
Publisert: 22. april 2009. Sist oppdatert: 25. april 2013.
Det er et grunnleggende krav ved all forskning at det skal være intersubjektiv etterprøvbarhet.
Det vil si at en annen forsker skal kunne etterprøve en annen forskers resultater i et gitt materiale. Dette har å gjøre med nødvendig kvalitetssikring. Samtidig er det i praksis ikke alltid mulig å etterprøve andres resultater. Noen data er underlagt taushetsplikt og datakildene er anonymisert. Eksperimenter kan kreve utstyr som ikke er allment tilgjengelig.
Ved mistanker om fusk eller annen vitenskapelig uredelighet, er det likevel nødvendig å gå tilbake til den opprinnelige dataproduksjonen.
Det er en forskningsetisk forpliktelse å gjøre sine rådata tilgjengelig for etterprøving. Dette medfører et institusjonelt ansvar for lagringskapasitet og rutiner.
Det er et også et økende krav fra vitenskapelige tidsskrifter at rådata er tilgjengelige.
Mer om forskningens verdier i Forskningsetisk bibliotek (FBIB)
Sitér denne siden slik:
De nasjonale forskningsetiske komiteene: "Etterprøvbarhet" (Sist oppdatert: 25. april 2013). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/God-forskningspraksis/Etterprovbarhet/. [Lastet 18.mai 2013].