Gå til innhold Gå til søk
De nasjonale forskningsetiske komiteene er frittstående, uavhengige organer for forskningsetiske spørsmål og gransking av uredelighet i forskning på alle fagområder.
Anonymisering har til hensikt å beskytte den enkeltes personvern slik at opplysninger blir behandlet forsvarlig og at personidentifiserbare opplysninger blir behandlet av færrest mulig.
Som forsker har man ulike typer ansvar.
Betaling til forsøkspersoner og informanter i forskning er omstridt. Man er bekymret for er om betaling bidrar til å påvirke til deltakelse i forskning på en slik måte at det rokker ved frivilligheten.
Institusjonene skal ha retningslinjer for og rutiner for oppbevaring av forskningsdata på en slik måte at de kan hentes fram, også etter at forskeren har avsluttet sitt arbeidsforhold ved institusjonen.
Forskningsetiske problemstillinger kan reises i forbindelse med valg av metode.
Det er et grunnleggende krav ved all forskning at det skal være intersubjektiv etterprøvbarhet.
Begrepet etterrettelighet brukes i forskningsetikken ofte som et sett av ulike normer for forskning:transparens, uavhengighet og samfunnsansvar.
En sentral del av forskningen er å gjøre resultatene kjent.
Forskning bygger i stor grad på andres materiale, data og forskningsresultater. I eget arbeid er det derfor av vesentlig betydning at man viser til de kildene man bygger på.
”Konfidensielt” betyr at opplysninger som er gitt holdes skjult for uvedkommende.
Oversikt over viktige lover som forskere må forholde seg til.
Ufordringene knyttet til medforfatterskap dreier seg særlig om å avgrense betingelser for tilkjenning av forfatterskap på en rimelig måte. Avklaring av medforfatterskap er også viktig for fordeling av ansvar mellom forfattere ved mistanke om uredelighet.
Offentlige og private oppdragsgivere har rett til å fastsette rammer og temaer for forskningsoppdrag, men det er forskeren som er ansvarlig for den vitenskapelige kvaliteten i forskningen.
Personvern er et samleuttrykk for det behov vi har for at opplysninger om oss blir beskyttet (personopplysningsvern).
Publisering angår formidling i både papir- og elektronisk format.
Når man skal forske på mennesker, er kravet om fritt og informert samtykke til deltakelse vesentlig og den klare hovedregel.
Taushetsplikt er en måte å beskytte opplysninger på. For den som har taushetsplikt, betyr det to ting: Vi skal tie om det vi vet; og vi skal (aktivt) hindre at uvedkommende får kjennskap til opplysningene.
Forskere er ofte vant til å formidle det de er sikre på, men mindre vant til å formidle det de er usikre på. For en bruker av kunnskapen er det vel så relevant å få kjennskap til den vitenskapelige usikkerheten som den sikre kunnskapen.