Forskeren må vise respekt for verdier og holdninger hos dem som utforskes, ikke minst når disse avviker fra det som er mest vanlig i storsamfunnet.
Forskeren bør ikke tillegge aktører irrasjonelle eller lite aktverdige motiver uten at det kan gis overbevisende argumenter for det.
Forskning angår ofte minoriteters atferd og verdier, for eksempel religiøse grupper, etniske minoriteter, ungdomsgrupper eller politiske subkulturer. Forskeren har en plikt til å ta de utforskedes selvforståelse på alvor, og unngå fremstillinger som svekker deres legitime rettigheter.
I kultur- og samfunnsfag spiller aktørers motiver en sentral rolle. Utforskning av motiver er ofte beheftet med usikkerhet, ikke minst forskning om andre kulturer eller historiske epoker enn vår egen. Det bør skilles mest mulig tydelig mellom beskrivelse og dokumentasjon av faktiske hendelsesforløp og tolking og forklaring av slike forløp.
En stor del av aktørenes motiver er direkte knyttet til deres sosiale roller. Eksempelvis antar forskere ofte at politikere søker innflytelse, at bedriftsledere vil sikre overskudd, eller at det finnes konflikter mellom generasjonene. Det kreves imidlertid dokumentasjon og begrunnelse for å tillegge de som er gjenstand for forskning spesielle motiver. Dokumentasjon og begrunnelse må være særlig grundig dersom aktører tillegges andre motiv enn de selv påberoper seg.