Identifiserbare personopplysninger innsamlet for ett bestemt forskningsformål får ikke uten videre benyttes til annen forskning. Anvendelse til kommersielle eller forvaltningsmessige formål må ikke finne sted.
Dette kravet bygger på respekten for individets frihet og privatliv. Gjenbruk av personidentifiserbare opplysninger forutsetter vanligvis at de undersøkte har gitt sitt samtykke. Dette gjelder imidlertid ikke for anonymiserte data. Anonymiserte data innebærer at navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson.
Personvernet er ikke bare et vern av den enkelte borger mot misbruk, men også av borgere som gruppe overfor statsmakten. Forskningspolitiske organer skal være forsiktige med å oppfordre til å bygge opp omfattende registre med personidentifiserbare opplysninger. Denne normen må veies mot de goder som kan oppnås gjennom bruk av registerbaserte opplysninger.
Det er viktig å bevare materiale for fremtidige generasjoner, men det krever at regelverk for arkivering skal følges. Det er viktig å etablere og følge gode rutiner både for å sikre kvalitet og for eventuell sletting av navnelister, grunnlagsmateriale, eller annen informasjon som kan identifisere enkeltindivider.
Kobling av dataregistre med personidentifiserbare opplysninger frembringer ofte nye typer av opplysninger om enkeltindivider og kan derfor kreve nytt samtykke. Dersom opplysningene skal kobles mot opplysninger som er samlet inn på frivillig grunnlag, kreves det også individuelt samtykke til koblingen. Samtykkekravet gjelder imidlertid ikke for kobling av anonymiserte registre.