Internettbrukere og internettforskning
Internettforskning vil si forskning på det som foregår på Internett, enten det er snakk om aktiviteter, sosiale samspill og konflikter, genreutvikling, agitasjon, eller annet. I og med at Internett er et nytt fenomen, som samtidig er i stadig hurtig utvikling, byr dette forskningsobjektet på spesielle utfordringer. Som forsker konfronteres man her med etiske spørsmål og problemstillinger der man ikke har en tradisjon å falle tilbake på slik man har når det gjelder mer etablerte forskningsobjekter.
Man har som forsker å respektere menneskers verdighet, trygghet og autonomi. Som for forskning på andre menneskelige fenomener gjelder det også i internettforskning å unngå å skade noen, og å forholde seg til fordringen om fritt informert samtykke og om konfidensialitet der dette er relevant. Samtidig er det ikke alltid klart i hvilken grad, eller på hvilken måte, man kan overføre erfaringer fra andre domener til internettforskning.
En spesiell utfordring når det gjelder internettforskning er at vi for denne sfæren ikke har etablert like klare og felles intuisjoner om grenseoppgangen mellom offentlig og privat som vi har for mer tradisjonelle forskningsobjekter. I prinsippet er alt man finner på Internett offentlig tilgjengelig så sant det ikke er beskyttet med passord eller andre tiltak. Imidlertid betyr ikke dette at det er greit å behandle all informasjon fra Internett som offentlig. Den viktigste indikator for forskeren på hvordan man bør anse et gitt internettsted eller -forum, er hva man kan anse som brukernes rimelige forventninger. De praksiser og normer som faktisk eksisterer og gjør seg gjeldende, bør altså veie tungt. Dimensjoner som er nyttige å reflektere over for å bedømme dette, er (i) hvilket publikum stedet har, og (ii) hvilken type informasjon stedet byr på.
Brukernes forventninger på sin side er preget av ikke minst to sider ved Internett: (i) Anonymitet. Mye av aktiviteten på Internett foregår anonymt i den forstand at deltakere gjerne opererer med pseudonymer. Imidlertid betyr ikke dette at et forskerarbeid ikke kan komme til å bryte ned denne anonymiteten, i og med at forskning innebærer et organisert fokus som objektet i de fleste tilfeller ellers ikke ville vært utsatt for. (ii) Flyktighet. For den gjengse bruker fremstår Internett som et sted hvor tekst og grafikk, inkludert ens egne bidrag, dukker opp og forsvinner sporløst. Et forskningsprosjekt som innebærer å ta disse uttrykkene ut av deres intenderte sammenheng, og kanskje endog lagre dem separat, bryter med denne forventningen.
Selv om det kan by på store utfordringer for forskeren, er ikke internettforskning fritatt for kravet om fritt informert samtykke der det ikke er uproblematisk rimelig å anse informasjonen som offentlig.
Mer enn for de fleste andre sfærer gjelder det for Internett at forskeren risikerer å skade ikke bare individer og forskningens eget omdømme, men de sosiale strukturer som finnes på Internett. Uønsket eksponering av et forum undergraver den tillit som ligger til grunn for deltakelsen, og kan dermed ødelegge forumet selv.
NESH har utviklet Forskningsetiske retningslinjer for forskning på Internett.
Litteratur
Anbefalt videre lesning
Ess, Charles: "Privacy in the Electronic Global Metropolis?" Kapittel 2 i Ess, Digital Media Ethics, Polity Press, Cambridge 2009.
Sitér denne siden slik:
Fossheim, Hallvard J.: "Internettbrukere og internettforskning"
(Sist oppdatert: 30. januar 2013). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Internettbrukere-og-internettforskning/. [Lastet 19.juni 2013].
Relaterte ressurser
Fra fagbladet Forskningsetikk
-
(Artikkel i 2013-1)
Stadig mer av ditt og andres liv foregår på nettet. For forskere er det viktig å forstå dette livet. Men hvordan skal de klare det?
-
(Artikkel i 2013-1)
Respekt for informantene og ivaretakelse av etiske verdier er forskers ansvar gjennom hele prosjektet; en godkjenning fra Norsk vitenskapelig datatjeneste (NSD) er ikke nok, sier Marika Lüders, forsker ved SINTEF.
-
(Artikkel i 2013-1)
Internett har endret privatlivet vårt. Få er i tvil om det. Men hvordan foregår endringen, og hvor langt kan forskere gå for å finne svar?
-
(Artikkel i 2013-1)
Forskning på Internettadferd stiller forskeren overfor flere dilemma; spesielt når mange av informantene er barn mellom 9 og 16 år. Det kommer klart fram i det store prosjektet EU Kids Online.
-
(Artikkel i 2013-1)
Begrepet «Big data» brukes om mye og betydningen er vag.
-
(Artikkel i 2012-4)
Nettdebatten forandret seg etter 22. juli. Men på hvilken måte? Det har forskere ved Institutt for medier og kommunikasjon prøvd å finne ut av. På veien har de møtt på flere utfordringer som kjennetegner internettforskning.
-
(Leder i 2013-1)
Neida, dette er ingen reklame for ukens populære fredagsprogram på NRK 1. Ordene er mer et uttrykk for at det har skjedd nye ting med De nasjonale
forskningsetiske komiteer.
-
(Artikkel i 2013-1)
Enorme datamengder blir en utfordring for flere enn forskere. Datatilsynet er forberedt på at det snart kommer en strøm av henvendelser om reglene for Internett-forskning. Et regelverk å vise til har de. Men det er ikke akkurat krystallklart.
Nyheter
-
21.12.2012
Hvordan ivareta anonymitet og personvern når det går et uklart skille mellom offentlig og privat? Dette var ett av spørsmålene som ble diskutert på frokostmøtet ”Nettforskning og 22. juli” på Litteraturhuset 19. desember.
-
21.12.2012
Hvordan ivareta anonymitet og personvern når det går et uklart skille mellom offentlig og privat? Dette var ett av spørsmålene som ble diskutert på frokostmøtet ”Nettforskning og 22. juli” på Litteraturhuset 19. desember.
-
03.12.2012
Tid og sted: 7. februar 2013, klokken 10.00 – 16.30 ved Radisson Blu Hotell Norge, Bergen