Gå til innhold Gå til søk

Forskningsetikkloven

Illustrasjonsfoto av tyttebær. Foto: Hallvard J. Fossheim

Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning trådte i kraft 1. juli 2007. Loven oppretter og gir mandat og oppgaver til De nasjonale forskningsetiske komiteene for hhv. medisin og helsefag (NEM); samfunnsfag og humaniora (NESH); og naturvitenskap og teknologi (NENT), samt Det nasjonale utvalget for granskning av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget). Loven oppretter, gir mandat og oppgaver også til De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Rammer

Ifølge lovens mandat er NEM, REK og Granskingsutvalget besluttende organer, NENT og NESH er rådgivende organer. Loven sikrer komiteenes faglige uavhengighet. I faglige spørsmål kan myndighetene ikke instruere komiteene og utvalget.

De nasjonale forskningsetiske komiteene skal ha 12 medlemmer med kompetanse innen ”relevante forskningsdisipliner”, etikk og juss, samt lekmenn. De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk skal ha ni medlemmer med kompetanse i ”relevante forskningsdisipliner”, etikk og juss, og lekrepresentasjon.

Komiteene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet.

Fremleggelsesplikt

Forskningsprosjekter som innebærer forsøk på mennesker, skal legges fram for REK til godkjenning, og kan ikke settes i gang før godkjenning foreligger. Dette gjelder også prosjekter i utlandet dersom prosjektet har tilknytning til Norge i form av at prosjektleder er ansatt hos norsk arbeidsgiver, eller prosjektet er finansiert fra Norge. (Se også helseforskningsloven § 10.)

Det er ingen plikt til å legge forskningsprosjekter innen de respektive disiplinene frem for NENT og NESH, og hvis det likevel gjøres er deres uttalelser kun rådgivende.

Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning

Granskningsutvalget skal ha syv medlemmer, hvorav minst ett medlem bør ha tilknytning til et forskningsmiljø i et annet land. Medlemmene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet. Utvalgets leder skal ha dommererfaring, og utvalget skal ha medlemmer som har forsknings- og forskningsetisk kompetanse.

Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning skal gi uttalelser om forskning har vært vitenskapelig uredelig, eventuelt også behandle saker om påstått vitenskapelig uredelighet.

Loven definerer ”vitenskapelig uredelighet” som ”forfalskning, fabrik­kering og plagiering, og andre alvorlige brudd med god viten­skapelig praksis”. Handlingen må minst ha vært forsettlig eller grovt uaktsom.

Utvalgets konklusjon skal være at innklagede enten har opptrådt uredelig eller ikke, og det må foreligge en ”klar” sannsynlighetsovervekt for å kunne beslutte om det er opptrådt uredelig.

En uttalelse fra utvalget kan påklages til et utvalg som blir nedsatt for denne ene konkrete klagen. Dette utvalgets avgjørelse er endelig.

Avgjørelser

Vedtak som komiteene fatter er forvaltningsvedtak, og komiteene skal følge forvaltningsloven med hensyn til habilitet, dokumentinnsyn, begrunnelse og saksbehandling for øvrig.

Komiteene treffer avgjørelser i møte og etter vanlige flertallsregler. En avgjørelse skal være skriftlig og begrunnet, og det skal framgå om den er enstemmig.

Vedtak som fattes av komiteene kan påklages til NEM. NEMs avgjørelse er endelig.

Helseforskningsloven og forskningseikkloven på lovdata.no. 

Sitér denne siden slik:

Langtvedt, Nils Jørgen: "Forskningsetikkloven" (Sist oppdatert: 07. januar 2010). De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på http://etikkom.no/no/FBIB/Praktisk/Lover-og-retningslinjer/Forskningsetikkloven/. [Lastet 02.september 2010].