Gå til innhold Gå til søk

Andre enheter med forskningsetisk relevans

Illustrasjonsfoto av blomst. Foto: Lise Ekern

Bioteknologinemnda er et rådgivende og frittstående organ som har som oppgave å vurdere spørsmål knyttet til bioteknologi og genteknologi. Bioteknologinemnda ble oppnevnt første gang i 1991. For mer informasjon, gå til Bioteknologinemndas hjemmeside (åpner i eget vindu).

Datatilsynet engasjerer seg i spørsmål som har å gjøre med personvern. Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan som ble opprettet for å sikre at personopplysningsloven blir fulgt. Gå til Datatilsynest hjemmeside for mer informasjon. (Åpner i eget vindu.)

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) skal sikre dataformidling og tjenesteyting overfor forskningssektoren. NSD ble etablert i 1971, og er et av verdens største arkiv for forskningsdata. Mange forskningsprosjekter har meldeplikt til NSD. For mer informasjon, gå til NSDs hjemmeside (åpner i eget vindu).

Rådet for dyreetikk ble nedsatt av Landbruksdepartementet i 1992/1993. Rådet for dyreetikk skal blant annet vurdere direkte og indirekte bruk av bioteknologiske prinsipper på dyr. For mer informasjon, gå til Rådet for dyreetikk sin hjemmeside (åpner i eget vindu).

Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som skal vurdere og informere om konsekvenser ved ny teknologi. Teknologirådet ble opprettet i 1999, og skal forholde seg til både myndigheter og offentlighet i sitt arbeid. For mer informasjon, gå til Teknologirådets hjemmeside (åpner i eget vindu).

Sitér denne siden slik:

De nasjonale forskningsetiske komiteene: "Andre enheter med forskningsetisk relevans" (Sist oppdatert: 16. desember 2009). De nasjonale forskningsetiske komiteene. [Online]. Tilgjengelig på http://www.etikkom.no/FBIB/Praktisk/Forskningsetiske-enheter/Andre-enheter-med-forskningsetisk-relevans/. [Lastet 20.juni 2013].

Relaterte ressurser

Fra fagbladet Forskningsetikk

  • Aslak Syse, portrett

    Om forholdet etikk og juss

    (Artikkel i 2010-3)

    Jussen lever ikke sitt liv uten etikken, og heller ikke etikken synes å kunne ha et liv uten jussen.(1)