Gå til innhold Gå til søk
De nasjonale forskningsetiske komiteene er frittstående, uavhengige organer for forskningsetiske spørsmål og gransking av uredelighet i forskning på alle fagområder.
Ansvarlig redaktør: Lise Ekern, tlf. 23 31 83 11Journalist Sigrid Skavlid, tlf. 23 31 83 07Journalist Siw Ellen Jakobsen, tlf. 99 73 31 41
Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening. Bestill gratis abonnement
Last ned bladet som PDF-fil (3 MB)
Denne datoen sitter som spikret i folks bevissthet. Spørsmålet: «Hvor var du da det smalt?» har vært viktigere spørsmål enn: «Hvordan hadde du det i ferien?»
Etter 22. juli vil vi ha svar. Hvordan kunne det forferdelige skje? Hallvard J. Fossheim tror forskningen framover vil bli tydelig påvirket av 22. juli. Det reiser igjen flere forskningsetiske spørsmål.
Mye forskning etter 22. juli vil endre fokus. Forskningsrådet vil måtte kanalisere midler gjennom nye program etter kunnskap som etterspørres, sier politiker Marianne Aasen.
– Vi samfunnsforskere må legge til side våre egne meninger og stille oss mer åpne og nysgjerrige til høyreekstreme miljøer, mener Anders Ravik Jupskås.
Laila Bokhari har reist rundt i de farlige grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan. Der har hun intervjuet sinte menn som tilhører ekstreme og fundamentalistiske miljøer.
I dagene etter 22. juli ble forskere nedringt av medier som ville ha raske svar på en mengde spørsmål. Medieforsker Anne Gjelsvik var en av dem journalistene ringte til. Hun svarte ikke.
Etter terroren 22. juli har flere hevdet at en slik ekstrem ugjerning ikke alene kan forklares med ideologi, men at også medisinske forklaringer må inn. Men kan hjerneforskning forklare gjerningsmannen?
I løpet av høsten vil et nytt e-læringsprogram bli tilgjengelig. Forskere skal ved hjelp av få tastetrykk kunne tilegne seg nødvendig kunnskap om helseforskningsloven.
En biograf har et moralsk ansvar. Taushetsbelagte opplysninger må behandles med varsomhet. Grenseoppgangen mot forskning kan være uklar. REK har behandlet to slike saker.
De to søknadene om innsyn hadde i utgangspunktet flere likhetstrekk som talte for likebehandling. Den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) kom imidlertid til et annet resultat.
To prosjekter: Alfred Hagn og Paal Bergs biografier
Forskningsarbeidet og kunnskapsutviklingen i HUSK er komplekst. Ulike aktører samarbeider i valg av prosjekter. Samtidig forskes det på hvordan selve samarbeidet utvikler seg. Slik kan det oppstå uklare og til dels overlappende roller.
I 1996 døde 11 nigerianske barn i forbindelse med utprøving av et nytt legemiddel mot smittsom hjernehinnebetennelse. Etter flere års kamp får nå pårørende og deltakere erstatning fra det farmasøytiske selskapet Pfizer som sto for utprøvingen.