Gå til innhold Gå til søk
De nasjonale forskningsetiske komiteene er utkikksposter, opplysere og rådgivere innenfor forskningsetikk.
Ansvarlig redaktør: Lise Ekern, tlf. 23 31 83 11Journalist Sigrid Skavlid, tlf. 23 31 83 07Journalist Siw Ellen Jakobsen
Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening. Bestill gratis abonnement
Last ned PDF-versjon
I skrivende stund blåser det storm i finansmarkedet i USA. Det er ikke det jeg skal skrive om. Men bare noen dager før bankkonkursen sto det en artikkel i Science som diskuterte inflasjonen i ulike etikk-begrep.
Forskning i land med konflikt stiller store krav til forskeren. Nettverk av personer man kan stole på, er helt nødvendig for å få innpass. Likeså en årvåkenhet for situasjoner som kan sette både forskeren, informanten og medhjelperen i fare.
Forskeren må prioritere individets sikkerhet og den akademiske friheten foran åpenhet og myndigheters krav om innsyn i forskningen. Denne balansegangen er en av flere utfordringer for forskere som skal gjøre feltarbeid i konfliktområder.
Bør alle norske kvinner med brystkreft eller kreft i eggstokkene tilbys en gentest som kan vise om kreften deres er arvelig – og dermed varsle sine nærmeste som er rammet eller kan bli rammet? Denne saken skaper hodebry hos helsemyndighetene.
En illegal innvandrer er et menneske uten rettigheter som skjuler seg for myndighetene. Hvordan skal man kunne forske på denne gruppen og er det riktig å gjøre det?
Det finnes i dag en rekke initiativer for å tenke stort om makroetikk, som svar på den kritikk mange har reist mot forskningsetikkens opptatthet av det enkelte individ.
Genmodifisert mat og reproduksjonteknologi er det som oftest debatters innen genteknologi. Hvorfor er det ingen som tar tak i det som er virkelig farlig?
I 2001 BLE DET PUBLISERT en artikkel i Journal of Virology som førte til stor debatt rundt temaet dobbel bruk av vitenskapelig kunnskap. Innholdet omhandlet resultatene fra et eksperiment som hadde til hensikt å utrydde mus i Australia.
Fri publisering av forskning gjør også kunnskapen tilgjengelig for andre som kan ha mer skumle hensikter enn å søke sannhet. Vitenskapelige magasin innen genteknologi kan være en gullgruve for biologisk krigføring.
En eksperimentell studie innen stamming påførte barnehjemsbarn taleproblemer resten av livet. 68 år etter forsøket fikk de erstatning.
Forfattere: Neil C. Manson og Onora O’Neill Forlag: Cambridge University Press, Cambridge 2007 Antall sider: 212. ISBN 978-0-521-69747-7