Gå til innhold Gå til søk
De nasjonale forskningsetiske komiteene er frittstående, uavhengige organer for forskningsetiske spørsmål og gransking av uredelighet i forskning på alle fagområder.
Ansvarlig redaktør: Lise Ekern, tlf. 23 31 83 11Journalist Sigrid Skavlid, tlf. 23 31 83 07Journalist Siw Ellen Jakobsen
Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening. Bestill gratis abonnement
Last ned PDF-versjon
Høsten 1872 ble seks fangstskuter fanget i isen på nordkysten av Spitsbergen, med til sammen 57 mann om bord. Ingen av båtene var utstyrt for mer enn en kort sommerfangst.
Har dette spørsmålet med forskningsetikk å gjøre? Ja, fordi holdningen som vi har til en levende menneskekropp, får konsekvens for hvordan vi behandler lik og skjelett.
Ville dyr i skandinavisk natur blir fanget og merket av forskere. Dette skaper debatt. Noen kaller det uetisk. Noen mener at -forskerne påfører dyrene lidelse. Hva tenker forskerne selv om at det de gjør blir kalt uetisk?
Det kan være uetisk ikke å gjøre randomiserte studier, selv på de mest alvorlige sykdommene. Hvordan skal vi vite om vi til enhver tid gir den beste behandling – uten kontrollgruppe?
Fattige land har 80 % av all sykdom i verden, men bare 10 % av den medisinske forskningen. Kan forskningsetikken bidra til mer global rettferdighet?
Sentenced to science. One black man’s story of imprisonment in America. Av Allen M. Hornblum. The Pennsylvania State University Press, 2007
Margaret Mead, et ikon innen vitenskapen på grunn av sin forskning om sosiale oppvekstvilkår på Samoa på 1920-tallet, ble anklaget for å tolke forholdene på Samoa i tråd med egen ideologi og holdning til vestlige normer.
Redaktøren av Forskningsetikk har ordet