Gå til innhold Gå til søk

En befruktet eggcelle - er den et menneske?

Illustrasjonsfoto: Befruktet egg

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Blant de store debattene som har vært de siste årene, er debatten om stamcelleforskning: Skal forskning på embryonale stamceller og bruk av overtallige befruktede egg tillates i Norge?

De beste stamcellene å forske på finner man i egget 6–8 dager etter befruktning. Skal man ha lov til å forske på disse cellene for finne nye måter å behandle syke mennesker på? Det er et etisk dilemma.

Hva med denne kimen til liv, embryoet, er denne celleklumpen like verdifull som et menneske? Noen mener ja, andre mener nei. Atter andre er i tvil. Dette grunnleggende spørsmålet har en gruppe mennesker arbeidet med og diskutert i prosjektet «Det menneskelige embryoets moralske status med særlig henblikk på stamcelleforskning og -terapi».

Prosjektet nærmer seg avsluttende fase. Diskusjonene har vært mange, lange og krevende kan prosjektleder Lars Østnor fortelle.

Ikke minst fordi vi her berører noe av det mest følsomme for menneskeheten. Hva er et liv, og når begynner selve livet, er cellen et menneske fra starten, og kan vi gradere verdien av embryoet ettersom utviklingen går sin gang?

Prosjektet

Det menneskelige embryoets moralske status med særlig henblikk på stamcelleforskning og -terapi

Hovedtema for prosjektet har vært å diskutere hvilke rettigheter et embryo har i forhold til å bli beskyttet. Videre dreier det seg også om hvilke forpliktelser moralske aktører har overfor et embryo.

Prosjektgruppa har bestått av:
professor Øyvind Baune, Universitetet i Oslo (filosofi)
seniorrådgiver Ole Johan Borge, Bioteknologinemnda (biologi)
professor Steinar Funderud, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF (biologi)
professor Dagfinn Føllesdal, Universitetet i Oslo (emeritus, filosofi)
professor Gunnar Heiene, Menighetsfakultetet (teologi)
professor Lars Østnor, Menighetsfakultetet (teologi)


I tillegg til disse har forskere fra USA, England, Skottland, Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige bidratt i prosjektet. I tillegg til de nevnte profesjonene har det på arrangementene vært fagfolk også fra medisin, sosialantropologi og sosiologi.

 

Artikkel i fagbladet forskningsetikk 2007-1

Denne teksten er publisert i fagbladet Forskningsetikk. Bestill gratis abonnement. Bladet kommer ut 4 ganger årlig og gis ut av De nasjonale forskningsetiske komiteer.