Referanser

• Referanser mellom forskere og mellom fag
• Referanser, innsats og relevans
• Konklusjon
• Nyttige lenker som gir informasjon om ulike referansesystemer

Referanser mellom forskere og mellom fag

Generelt handler referering i vitenskapelig sammenheng om å henvise til kilder man bruker når man argumenterer, dokumenterer og begrunner. I empirisk forskning kan det dreie seg om referanse til viktige funn (egne eller andres), men det kan også handle om referanser til metodeutvikling, eller til andres argumenter. I ikke-empirisk forskning dreier det seg oftere om henvisning til andres argumentasjon, enten det er metode, teori eller mer normative problemstillinger som drøftes. Vi skal blant annet se på et par  eksempler:

• Professor Ugelstad ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) skapte i sin tid partikkelkuler som var et stort gjennombrudd i kreftforskningen. En amerikansk professor skrev siden om dette i flere artikler. I de to første artiklene siterte han Ugelstad, deretter siterte han bare seg selv.

De fleste vil betrakte dette som uetterrettelighet. To etiske problemer har oppstått: For det første gir man ikke pioneren kreditt for sine funn, for det andre hindrer man i verste fall at andre forskere får tilgang til verdifulle kilder som kanskje kan bringe enda bedre resultater.

• Innen sosiologi og statsvitenskap fins en tverrfaglig tradisjon i politisk økonomi hvor forskningen er kvalitativ og komparativ. Tradisjonens hovedtema er hvordan man skal forstå viktige trekk ved verdensøkonomien. Innen økonomidisiplinen har man imidlertid unnlatt å henvise til den komparative tradisjonens funn når man har tatt opp disse temaene. Noen mener at fraværet av referanse dreier seg om disiplinær identitet; i dette tilfellet går skillet mellom matematisk modellering (økonomi) og komparativ, kvalitativ analyse (statsvitenskap). 

Dette eksemplet peker mot at hegemoniske holdninger til forskningsmetoder kan trenere muligheten for en best mulig forståelse av det fenomenet som studeres. I noen tilfeller står ulike metoder i komplementært forhold – eksempelvis kan kvalitativ tilnærming kreves i en pilotfase og kvantitative metoder i en senere fase av et forskningsprosjekt. En systematisk underkjennelse av ulike fagdisipliners metoder kan imidlertid svekke vitenskapelige fremskritt i et forskningsfelt – spesielt ettersom mye forskning både blir mer spesialisert og mer tverrfaglig på samme tid.

Referanser, innsats og relevans

I medisinsk og naturvitenskapelig publisering er det ofte store forskerteam og mange medforfattere – noen forfattere legges kanskje til uten å ha bidratt særlig mye. (Se artiklene om medforfatterskap for medisin og helsefag, for naturfag og teknologi, og for samfunnsfag og humaniora.) En slik inkludering øker antall referanser i tellekantsystemet, og kan tidvis tendere mot forskningsfusk. Samtidig har vi i nyere tid også sett eksempler på at en slik publiserings-”kultur” svekker kravene til etterrettelighet, og at forskningsfusk ikke oppdages fordi medforfattere stoler blindt på andres forskning uten å foreta en selvstendig vurdering.

Et beslektet fenomen er ”namedropping”, der mange irrelevante referanser tas med for å bekrefte forfatterens tilhørighet til en tradisjon. Dette er uheldig fordi det ikke bidrar til klarhet når det gjelder å spore kilder (alle nevnt, ingenting glemt). En grei regel er at litteraturlisten i et vitenskapelig arbeid bare omfatter forfattere/kilder som er konkret referert i teksten.

Også ”perifer” referering er tvilsom praksis. Dette går ut på at man gjengir store deler av en argumentasjon fra en annen forfatter, men bare gir referanse til forfatteren på lite betydningsfulle detaljer. Problemet her er at det blir vanskelig for leseren å spore hva som er de respektive forfatteres bidrag.

At referering ikke tilfredsstiller forsknignsetiske krav, har en serie uheldige konsekvenser.

1. Muligheten for sporing og etterprøving av funn, hypoteser, teorier og metoder svekkes, og kvaliteten i forskningen kan dermed svekkes.
2. Mangelfull referering til ”motstanderen” kan dekke over vitenskapelige kontroverser. I stedet for åpen og saklig debatt som kan føre forskningen videre dannes lukkede ”ekspertkulturer”.
3. Lukkede ekspertkulturer kan i sin tur hindre at allmennheten får tilstrekkelig innsyn i viktig forskning som angår dem selv eller samfunnet rundt.
4. Dårlig refereringspraksis kan svekke tilliten i forskningsmiljøene fordi det kan skape usikkerhet om hvorvidt man kan stole på kollegene.
5. Tilliten til forskningen fra samfunnet rundt svekkes dersom kontroversene ikke er åpne, dvs. dersom forskerne unnlater å referere til ”motstanderne”.
6. Dårlig referering kan føre til ineffektivitet, for eksempel ved at gamle funn glemmes.
7. Mangelfull referanse til og kreditering av andre forfattere gjør at andre blir snytt for æren. Indirekte kan det også ha negative konsekvenser i en tid der antall publikasjoner og referanser tillegges stor vekt (”tellekant-tider”).

Konklusjon

Vi har forsøkt å vise at uetterrettelig referering kan ha mange uheldige slagsider. Dels kan det svekke forskningen innad, og dels utad i dialogen med samfunnet rundt forskningen. Mer spesifikt har vi holdt fram risikoen for ineffektiv forskning, svekket tillit, opprettholdelse av lukkede forskningskulturer, underkjennelse av andre fagområders tilnærminger til samme problem og risikoen for fusk. Gjennom noen eksempler har vi forsøkt å anskueliggjøre hvorfor god referansepraksis er viktig både for forskningen selv og for forholdet mellom forskning og samfunn.

Nyttige lenker som gir informasjon om ulike referansesystemer:

Samfunnsvitenskap, teknologi og naturvitenskap: Harvardsystemet: http://www.jbi.hio.no/bibin/KoG/kat/kilder.htm

Medisin og naturvitenskap: Vancouver og APA-systemene: http://ergoterapeuten.nxc.no/Fagbladet-Ergoterapeuten/Artikler/Til-artikkelforfatterne/Referansesystemer

Humaniora og samfunnsfag, Cambridge University Press: https://authornet.cambridge.org/information/productionguide/hss/

Ulike referansesystemer http://www.hio.no/content/view/full/11494

Harvardstilen brukes innenfor både samfunnsfag, teknologi og naturvitenskap.

APA (American Psychological Association) brukes mye innen både samfunnsfag og humaniora, men også medisin og naturvitenskap. Les mer om APA-style på http://www.apastyle.org