-
Forskeren må forholde seg til at det enkelte menneske gjør krav på rett til å verne om livsrom og personlig integritet. Det er en rett som ikke alle har samme evne og mulighet til å ivareta. Forskeren har et ansvar for å gi vern både mot objektivt og subjektivt opplevd skade eller belastning som forskningen kan påføre den enkelte. Men hensynet må veies mot verdien av den kunnskap forskningen kan skape, og forskeren må kunne hevde sin rett til å bringe til veie ny kunnskap om den verden vi lever i og om mennesket selv. Å finne balansen her krever etisk refleksjon.
Les hele artikkelen Ansvar for den enkelte
-
Barns deltakelse i samfunnsvitenskapelig forskning omtales i Forskningsetisk komite for humaniora og samfunnsfag sine forskningsetiske retningslinjer, punkt 12: Barns krav på beskyttelse. Her fastslås på den ene siden at forskning om barn og deres liv og levekår er verdifull og viktig, og at barn og unge er sentrale bidragsytere her. På den andre siden understreker retningslinjene at barn og unge kan trenge beskyttelse som deltakere i forskning, og at metode og innhold i forskningen må tilpasses barns alder og individuelle situasjon. Med andre ord er forholdet mellom barns kompetanse og sårbarhet sentralt for de etiske vurderingene.
Les hele artikkelen Barn
-
Å betale eller på annet vis belønne mennesker som stiller seg til disposisjon for forskningen, er en praksis som har eksistert i mange år, ikke minst innenfor medisinsk forskning. Men det er fortsatt en kontroversiell praksis, både blant forskere og potensielle deltakere. Det som ser ut til å gjøre en forskjell for hvordan betaling vurderes, er hva det betales for, og hva betalingen oppfattes som. Betaling kan for eksempel anses som et rettferdig vederlag for tidsbruk eller annen innsats, som en motivering til å ”orke bryet”, som et uttrykk for takknemlighet eller verdsetting av bidraget som ytes, eller som et lokkemiddel for å få mennesker til å delta på noe de ellers ville ha ønsket å unngå.
Les hele artikkelen Betaling av forskningsdeltakere
-
Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning.
Les hele artikkelen Bias
-
Biografi har i løpet av de siste tiårene blitt en ettertraktet og omdiskutert genre innenfor forskning og faglitteratur. Et av de mest kontroversielle temaene har vært spørsmål om hvor langt det er rimelig å kreve at en biograf at hun skal respektere ”privatlivets fred” og ta hensyn til en persons renommé og ettermæle. En avveining av hvor grensene går og hvilke hensyn som bør tas, innebærer at hensynet til den biografertes personvern eller ettermæle veies mot forskningsmessig relevans og betydning av den kunnskapen som bringes fram.
Les hele artikkelen Biografi
-
Biometri er automatisert gjenkjennelse og identifisering av personer. Fingeravtrykk, ansikts-gjenkjenning, iris-skanning, ganglag og håndavtrykk er eksempler på biometriske teknologier. I fremtiden vil vi trolig se mer utstrakt bruk av DNA, adferdsbaserte og multi-biometriske applikasjoner (Jain og Flynn 2008). Biometriske systemer kan brukes innenfor en rekke områder: i helsevesenet, i informasjonssystemer, i transportsektoren, på arbeidsplassen, til pålogging på PC’er, til å adgangsregulere sikrede områder, autentisere transaksjoner og i regulering av globale migrasjonsstrømmer. Mange av de mest kontroversielle spørsmålene knyttet til biometri henger sammen med hvordan teknologien gjør menneskekroppen digitalt lesbar (van der Ploeg 1999).
Les hele artikkelen Biometri
-
Utviklingen og forskningen innen moderne bioteknologi og genteknologi spenner over et stort område fra stamcelle-forskning og utvikling av medisinske gentester til bruk av genmodifiserte planter, mikroorganimser (inkludert virus) og dyr.
Moderne bioteknologi kan gi nye løsninger for en rekke områder som helsevesen, matvareproduksjon og rettsvesen. Samtidig har deler av utviklingen blitt møtt med skepsis blant forskere og befolkningen ellers. Forholdet mellom nytte og risiko er viktige aspekter ved debatten. Mulige fremtidige risikomomenter relatert til menneskers og dyrs helse, miljø og samfunn gjør reguleringen av moderne bioteknologi til en utfordring. Det samme gjør etiske og filosofiske spørsmål som: Overskrider moderne bioteknologi grensen for hva vi anser som ”naturlig”, og er dette i så fall problematisk? Siden moderne bioteknologi vil kunne føre til store samfunnsmessige forandringer blir det argumentert for at folk flest involveres i beslutningstakningsprosessene. På denne måten kan myndighetene og de som utvikler teknologien få et mer helhetlig bilde av konsekvensene teknologien kan ha for samfunnsutviklingen. Det utfordrende spørsmålet er: Hvordan gjør vi dette?
Moderne bioteknologi og genteknologi reiser mange og ulike forskningsetiske spørsmål som krever videre utredning og debatt. De neste avsnittene vil inneholde en kort introduksjon til bruken av moderne bioteknologi og genteknologi og til de forskningsetiske utfordringer denne bruken gir oss.
Les hele artikkelen Bioteknologi og genteknologi
-
The Council for International Organizations of Medical Sciences (CIOMS) er en NGO (”non-governmental organization”) etablert i samarbeid mellom Verdens Helseorganisasjon (WHO) og UNESCO, grunnlagt i 1949. I 2009 feirer CIOMS sitt 60 års jubileum. CIOMS består av over 60 medlemsorganisasjoner, både internasjonale og nasjonale, inklusive vitenskapsakademier som representerer de biomedisinske vitenskapene. I så henseende er CIOMS sammenliknbar med ICSU og ICSS.
Les hele artikkelen CIOMS
-
Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM) ble opprettet av Utdannings- og forskningsdepartementet i 1990.
Les hele artikkelen Den nasjonal forskningsetiske komite for medisin og helsefag
-
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) har fungert siden 1990.
Les hele artikkelen Den nasjonale forskningsetiske komite for humaniora og samfunnsfag
-
Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT) ble opprettet i 1990, samtidig med den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag og den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora.
Les hele artikkelen Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi
-
Desepsjonsforskning, eller lureforskning, er i seg selv et etisk dilemma. Desepsjon, av engelsk ”deception” (”bedrag”) går i forskningen ut på at deltakerne ikke kan være fullstendig informert om hva studien går ut på. Samtidig kan man få verdifull innsikt i forhold som aldri ville blitt avdekket hvis alle forhold og aspekter var klart for studiedeltakerne.
Les hele artikkelen Desepsjonsforskning
-
Få områder hvor dyr brukes, skaper mer debatt enn forsøksdyrmiljøet. Dyreforsøk er ofte “omvendt veterinærmedisin”, hvor man anskaffer dyr med best mulig helse for så å gjøre dem syke. Individene er ofte relativt uinteressante: Deres verdi er lyset de kaster på en annen målgruppe, det være seg artsfrender (f.eks. smitteforsøk i forbindelse med et utbrudd av en dyresjukdom), mennesker (som modell for en sjukdom hos mennesker) eller miljøet (for å teste effektene av forurensning). Forsøksdyrene er imidlertid levende vesener med evnen til å føle frykt og smerte. Dyr frie for smerter og stress vil dessuten vise de mest normale reaksjonene på forsøket de er satt i. Det er derfor både gode vitenskapelige, etiske og samfunnsmessige grunner til å ta virksomheten alvorlig.
Les hele artikkelen Dyr
-
Eksperimenter har vært en avgjørende del av forskningen i hele den moderne perioden. Samtidig er eksperimenter forbundet med egne forskningsetiske problemer. Eksperimenter med mennesker fordrer refleksjon rundt forskningspersoners integritet. Også utover dette kan eksperimenter være problematiske i forhold til forskningens verdier.
Les hele artikkelen Eksperimenter
-
Sentralt i forskningsetikken står prinsippet om at man ikke må bruke mennesket utelukkende som et middel for forskningen. Det er en krenkelse av menneskets verd. Men har et befruktet egg menneskeverd? Eller kan vi bruke det i medisinsk forskning? Stamcelleforskningen, som for alvor skjøt fart på slutten av 1990-tallet, har aktualisert dette spørsmålet. Utsiktene til å kunne kurere mennesker for alvorlige sykdommer, avkrever oss svar på om det er tillatelig å høste stamceller fra befruktede egg eller fostre.
Les hele artikkelen Embryo, stamcelle og foster
-
Den etiske nemnda for patentsaker eller Patentnemnda ble opprettet i 2008, og skal vurdere etiske sider ved patentsøknader innen bioteknologi.
Les hele artikkelen Etisk nemnd for patentsaker
-
Uttrykket ”etniske grupper” skal her omfatte nasjonale minoriteter, innvandrere og urfolk i en norsk sammenheng. Blant de spesielle utfordringer som kan være knyttet til forskning på etniske grupper, er en tidvis status som utsatte eller sårbare grupper; spørsmålet om et særskilt ansvar fra forskerens side, gitt at forskningen har en til tider dunkel historie i forhold til rasistisk motiverte konklusjoner; og komplekse politiske aspekter ved etnisitet.
Les hele artikkelen Etniske grupper
-
I perioden etter 2.verdenskrig har to ulike paradigmer preget debatten om forskning og samfunn. Den ene fortellingen handler om arbeidsdeling og avstand og viktigheten av å opprettholde dem. Den andre handler om samspill og samfunnsdialog og forutsetninger for å stimulere dem. Samspill, med tilhørende kompleksitet og dynamikk, er perspektiver som særlig har preget den europeiske debatten om forskning, teknologi og samfunn de siste 20 årene. Paradoksalt nok var kimene til samspillsparadigmet tydeligere fremme i norsk samfunnsdebatt på 60- og 70-tallet, enn i resten av Europa.
Les hele artikkelen Forskning og samfunn
-
Moderne vitenskap oppstod under den vitenskapelige revolusjon (ca 1550 - 1750). Det er ikke helt entydig hvordan man vil karakterisere dens idé- og normgrunnlag, men mye tyder på at etableringen av vitenskapsakademier, særlig i England, Frankrike og Italia, markerer et slags vannskille. Dette utgangspunktet underslår ikke betydningen av enkeltindividers bidrag (slik som for eksempel Galileo Galilei, Copernicus, eller Isaac Newton m.fl.), men det fremhever at vitenskapelig virksomhet nødvendigvis foregår i en sosialt organisert og systematisk ramme.
Les hele artikkelen Forskningens verdier
-
Helseforskningsloven samler bestemmelser fra flere tidligere lover, personopplysningsloven; helseregisterloven; pasientrettighetsloven; helsepersonelloven m.fl. De fleste bestemmelsene i loven er ”gamle” i den forstand at de også fantes i disse lovene. Noen få bestemmelser er nye. Dette er bl.a. bestemmelsene om organisering av og ansvar for forskningsprosjekter.
Les hele artikkelen Forskningsansvarlig
-
En forskningsbiobank er en samling humant biologisk materiale. Denne artikkelen handler om etiske problemstillinger knyttet til medisinsk forskning, med vekt på store befolkningsundersøkelser, og innsamling, oppbevaring og bruk av biologisk materiale i forbindelse med slik forskning.
Les hele artikkelen Forskningsbiobanker
-
Til alle tider – og særlig etter den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet – har det blant forskere eksistert en eller annen form for regulering av egen atferd som et uttrykk for forskningens eget normsystem. I tillegg har forskere også lagt vekt på å vise respekt for allmenn etikk og samfunnets normer. Dette er selvfølgelig en del av forskningsetikken.
Les hele artikkelen Forskningsetikkens historie
-
Hva er forskningsetikk? Hvilke spørsmål om forskning er “etiske”, hvilke er “rent vitenskapelige”, og hvilke er “politiske”? Hva bør etiske komiteer og retningslinjer kunne uttale seg om, og hva faller utenfor deres virkeområde? Det fins legitim uenighet om disse spørsmålene, og det er derfor naivt å søke endelige svar. Spørsmålene har en politisk karakter og må ses i sammenheng med bredere diskusjoner om vitenskapens rolle i moderne samfunn.
Les hele artikkelen Forskningsetikkens politikk
-
Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning trådte i kraft 1. juli 2007. Loven oppretter og gir mandat og oppgaver til De nasjonale forskningsetiske komiteene for hhv. medisin og helsefag (NEM); samfunnsfag og humaniora (NESH); og naturvitenskap og teknologi (NENT), samt Det nasjonale utvalget for granskning av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget). Loven oppretter, gir mandat og oppgaver også til De regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Les hele artikkelen Forskningsetikkloven
-
Det kan være fristende å benytte seg av lånte fjær (plagiere uten kildehenvisning), pynte litt på ens forskningsresultater (forfalske) eller slett og rett selv oppfinne (fabrikkere) data uansett om dette strider mot grunnleggende og internasjonalt aksepterte regler for god vitenskapelig praksis.
Les hele artikkelen Fusk og plagiering
-
Genèveerklæringen er en ed for leger som første gang ble vedtatt av Verdens legeforening i 1948. Den kan leses som et svar på at leger hadde vært delaktig i forbrytelser mot menneskeheten i Nazi-Tyskland.
Les hele artikkelen Genèveerklæringen
-
Genmodifiserte organismer (GMO) er planter, dyr eller bakterier som på en ikke-naturlig måte har fått tilført nytt arvestoff som ofte er satt sammen fra ulike kilder. Et overordnet etisk spørsmål er om mennesket overhodet har rett til å manipulere og modifisere andre organismer på denne måten, eller om det er ”å leke Gud”. Innenfor moderne biologisk og biomedisinsk forskning er bruken av GMO anerkjent som et uvurderlig verktøy for generering av ny kunnskap. Men også om man ikke har normative innvedninger mot genmodifisering, reiser det seg forskningsetiske spørsmål: Vet vi nok om hva vi gjør når vi innfører nytt DNA? Er sikkerheten ivaretatt? Har forskningen et etisk forsvarlig formål?
Les hele artikkelen Genmodifiserte organismer (GMO)
-
Gjenstander med tvilsomt opphav betegner gjenstander som kan være ervervet på ulovlig vis. Forskning på slike gjenstander reiser særlige forskningsetiske utfordringer. Er det i det hele tatt riktig å forske på gjenstander med tvilsomt opphav? Hvilke hensyn spiller eventuelt inn i en vurdering av hvorvidt slik forskning kan gjennomføres? Hvilket ansvar har institusjonen og hvilket ansvar har den enkelte forsker for at både juridiske og etiske faktorer blir vurdert?
Les hele artikkelen Gjenstander med tvilsomt opphav
-
Habilitet kan best defineres ut fra sin motsetning: Å være ”inhabil” betyr å mangle evne, myndighet eller kompetanse til å behandle eller treffe avgjørelser i en sak. Uttrykket brukes for å vise at det kan foreligge spesielle forhold som kan svekke tilliten til at du er upartisk ved behandlingen av saken.
Les hele artikkelen Habilitet
-
Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) ble vedtatt 20.6. 2008. Loven trådte i kraft 1.7.2009. Samme dag ble forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning vedtatt. Lovforslaget som ble fremmet i Ot.prp. nr. 74 (2006-2007) bygde på NOU 2005:1 God forskning—bedre helse, og målet var å rydde opp i og forenkle regelverket for medisinsk og helsefaglig forskning. Reguleringen på dette området er nå stort sett samlet i én lov, og forskerne skal nå i all hovedsak forholde seg til én instans ved søknad om godkjenning av forskningsprosjekter. Denne instansen er de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Les hele artikkelen Helseforskningsloven
-
Helsinkideklarasjonen er et eksempel på etiske retningslinjer som brukes aktivt over store deler av verden. I dag kan ingen som arbeider med forskningsetikk unngå å forholde seg til Helsinkideklarsjonen.
Les hele artikkelen Helsinkideklarasjonen
-
Når man skal utføre forskning i samfunnsfag, humaniora, juss og teologi stilles man overfor særskilte forskningsetiske hensyn og krav som reises innefor disse fagområdene, så vel som mer allmenne forskningsetiske hensyn og krav som gjelder for alle fag. På et overordnet nivå er kultur- og samfunnsfagene underlagt mange av de forskningsetiske forpliktelsene vi finner i andre fagområder. De allmenne forskningsetiske forpliktelsene gjelder for eksempel normer om forskningsfrihet og sannhet. I det følgende er det de spesielle forskningsetiske problemstillingene som reises i kultur- og samfunnsfagene som vektlegges.
Les hele artikkelen Humaniora, samfunnsfag, juss og teologi
-
Fritt informert samtykke er å regne som et av de helt sentrale krav ved forskning på mennesker, der forskningeninnebærer registrering av data og/eller noen form for ubehag, ubeleilighet, eller risiko for dem det forskes på. Det skal ikke forskes på individer eller grupper uten at disse uttrykkelig tillater at forskningen skal finne sted. At dette samtykket skal være fritt og informert, innebærer at de det forskes på ikke skal være under noen form for press idet de gir sitt samtykke (”fritt” eller ”frivillig”), og at de gir samtykket på grunnlag av viten om den forskningen som skal gjennomføres (”informert”).
Les hele artikkelen Informert samtykke
-
Enkelte forskere har oppfattet innsatte som en spesielt egnet forskningsgruppe. I enkelte tilfeller har det vært en oppfatning av at innsatte er gode forskningssubjekter fordi de er billige å benytte, fordi de er tilgjengelige for oppfølgningsstudier og fordi de befinner seg i et lukket forskningsmiljø. Fra et forskningsetisk ståsted er imidlertid innsatte en spesielt utfordrende gruppe som stiller spesielle krav både fordi de innsatte er en sårbar/utsatt gruppe og på grunn av den spesielle situasjonen de innsatte befinner seg i.
Les hele artikkelen Innsatte
-
Internettforskning vil si forskning på det som foregår på Internett, enten det er snakk om aktiviteter, sosiale samspill og konflikter, genreutvikling, agitasjon, eller annet. I og med at Internett er et nytt fenomen, som samtidig er i stadig hurtig utvikling, byr dette forskningsobjektet på spesielle utfordringer. Som forsker konfronteres man her med etiske spørsmål og problemstillinger der man ikke har en tradisjon å falle tilbake på slik man har når det gjelder mer etablerte forskningsobjekter.
Les hele artikkelen Internettbrukere og internettforskning
-
Hva kjønn betyr i forskningsetikk må ses i sammenheng med spørsmålet om hva kjønn betyr i produksjonen av kunnskap. Tradisjonelt har kjønn og kropp vært stengt ute fra seriøs forskning. Det avgjørende krav var objektivitet, i den forstand at forskningens resultat skulle kunne ha vært gjort av hvem som helst. Dette betydde at forskeren som subjekt måtte - og kunne - tre i bakgrunnen. I dag vet vi at dette ikke er mulig, og at subjekter er kjønnede, kulturelle og komplekse vesener, hvilket har betydning for hva vi ser og erkjenner. En objektiv sannhet er det ikke mulig å oppnå. Kunnskap er situert, kontekstuell, og kjønnet. Denne teksten vil fortelle om hvordan kjønn farger produksjonen av kunnskap og hvor avgjørende en del av forskningsetikken det er å gjøre oppmerksom på dette.
Les hele artikkelen Kjønn
-
Klimaproblemet, det vil si det at menneskeskapte utslipp av klimagasser som for eksempel CO2 forsterker den naturlige drivhuseffekten, er blitt kalt vår tids største utfordring. Det hjelper lite å løse andre utfordringer som fattigdomsproblemer, mangel på tilgang til rent vann, fattigdomsrelaterte sykdommer osv., hvis de grunnleggende tjenestene fra økosystemene våre samfunn bygger på undermineres som følge av skadelige klimaendringer. Etisk stilles vi overfor utfordringer blant annet fordi forskningen ikke med full sikkerhet kan fastslå at menneskeskapte klimaendringer dominerer naturlige klimavariasjoner; fordi klimaskadelig atferd i rike land med stor sannsynlighet påfører fattige land de største skadene; og fordi våre utslipp i dag vil ha konsekvenser for framtidige generasjoner.
Les hele artikkelen Klima
-
Kliniske etikk-komiteer (KEK) er tverrfaglige sammensatte komiteer med klinisk kompetanse og kompetanse i etikk. Det er pr. i dag etablert 38 kliniske etikk-komiteer ved norske helseforetak (Seksjon for medisinsk etikk 2007a). I tillegg har enkelte kommuner og sykehjem etablert KEK eller etisk råd for pleie- og omsorgstjenestene.
Les hele artikkelen Kliniske etikkomiteer
-
Hvordan bør forskere forholde seg til en større offentlighet enn forskningsfellesskapet? En god begynnelse kan være å erstatte begrepet ”formidling” med ”kommunikasjon”. Det handler om å kunne se seg selv i en annen kontekst enn den internvitenskapelige. Ikke minst handler det om å utvikle en evne til å sette seg inn i andres perspektiver. Det er en grunnleggende etisk utfordring.
Les hele artikkelen Kommunikasjon og mediene
-
Konfidensialitet består i at informasjon begrenses til dem som er autorisert til å ha tilgang til den. Det er ikke bare spørsmålet om begrenset tilgang som er viktig for konfidensialitet. Av betydning er også forskerens forsikring om konfidensialitet til den det forskes på. Konfidensialitet skjerpes normalt med graden av informasjonens sensitivitet, samt med graden av utsatthet den det forskes på lever under.
Les hele artikkelen Konfidensialitet
-
Etiske overveielser spiller en rolle i alle former for kvalitative studier, det vil si studier der man fokuserer på mening og innhold, mer enn bredde og omfang, som i kvantitative studier.
Les hele artikkelen Kvalitativ metode
-
Gir de mange reglene og prinsippene i kvantitativ forskningsmetodikk noen etisk garanti om troverdighet? Forskningsetisk kompetanse må innbefatte både faglig og forskningsmetodisk innsikt. Det må være et ansvar både for den enkelte forsker og for det vitenskapelige miljøet å sørge for å ha en slik kompetanse. Forskere har både stor frihet og et stort faglig ansvar, og dette tilsier at det er nødvendig med en betryggende skikkethet og respekt for de krav som må stilles for å kunne gjennomføre forskning med vitenskapelig troverdighet. Alle som har fått tillit som forskere har en grunnleggende forpliktelse om å være etisk troverdige.
Les hele artikkelen Kvantitativ metode
-
Kliniske utprøvinger av medikamenter på mennesker er en viktig, men spesiell del av klinisk forskning. Klinisk utprøving er regulert i en egen forskrift som forvaltes av Statens legemiddelverk (SLV). All klinisk utprøving skal forhåndgodkjennes av SLV i tillegg til forhåndsgodkjenning av REK inklusive melding til Biobankregisteret og NSD/Datatilsynet.
Les hele artikkelen Legemiddelutprøving
-
Det kan vera givande å skriva i lag med andre. Ansvarleg diskusjon mellom fagfellar om utforminga av eit felles skriftstykke kan heva kvaliteten. Når det er kjekt å samarbeida, vert det ein bonus i tillegg. Når to eller fleire skriv i lag, vil det felles skriftstykket ha fleire forfattarar eller medforfattarar.
Les hele artikkelen Medforfattarskap i humaniora, samfunnsfag, juss og teologi
-
Matematisk-naturvitenskapelig og teknologisk (MNT) forskning spenner så bredt i tilnærming, omfang og organisering at det er umulig å sette den på én formel. Her finner en alt fra enkeltforskeren til kollaborasjoner på flere tusen medlemmer. Dette påvirker selvsagt også formidling og forfatterskap.
Les hele artikkelen Medforfatterskap i matematikk, naturvitenskap og teknologi
-
Forfatterskap er et av de mest omdiskuterte og kontroversielle emner i medisinsk forskningsetikk. Beskyldninger om uberettiget forfatterskap er den hyppigste årsak til undersøkelser om uredelighet i medisinsk forskning. I tillegg har uenighet om forfatterskapsspørsmål skapt splid i mange forskergrupper og ødelagt mange vennskap. Flere spørsmål er sentrale: Hvorfor er det så viktig å bli navngitt som forfatter? Hvem (og hva) kvalifiserer for forfatterskap? Når det er flere forfattere av en artikkel, hvilke rekkefølge bør de stå i? Hvem bestemmer egentlig forfatterlisten på en vitenskapelig artikkel?
Les hele artikkelen Medforfatterskap i medisin og helsefag
-
Forskningsetikk for medisin og helsefag dekker et bredt og viktig felt. Det er det eneste område hvor det kreves forhåndsgodkjenning av en uavhengig Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk for å iverksette forskning som involverer mennesker.
Les hele artikkelen Medisin og helsefag
-
Medisinsk og helsefaglig forskning kan deles inn i tre hovedtyper: Forskning på mennesker, forskning på humant (menneskelig) biologisk materiale og forskning på personopplysninger. Forskning på humant biologisk materiale er i Helseforskningsloven § 4 definert som organer, deler av organer, celler og vev og bestanddeler av slikt materiale fra levende og døde mennesker. Dette innebærer at alle typer fysisk materiale fra det menneskelige legeme er humant biologisk materiale i lovens forstand. Dette vil også være en naturlig definisjon etter en vanlig språklig forståelse. Slikt materiale vil som regel inngå i en forskningsbiobank, som er en samling humant biologisk materiale som anvendes i et forskningsprosjekt eller skal anvendes til forskning.
Les hele artikkelen Menneskelig biologisk materiale
-
Betegnelsen ”menneskelige levninger” omfatter vev, organer og skjeletter, mens blod, hår og negler vanligvis ikke er inkludert i uttrykket. Selv om uttrykket først og fremst viser til rester av menneskekropper, kan det også omfatte bevarte hele lik. Utfordringer knyttet til forskning på menneskelige levninger dreier seg ikke minst om respekt for de individer, grupper og kulturer levningene representerer.
Les hele artikkelen Menneskelige levninger
-
Når man skal gjøre etiske vurderinger anvender man alltid eksplisitt eller implisitt en metode. I noen tilfeller, for eksempel når offentlige komiteer foretar etiske vurderinger, er det viktig å være gjennomtenkte i forhold til hvilke metoder man anvender, hvilke forutsetninger som ligger til grunn for valg av metode, og hvilke mulige konsekvenser metodevalg kan ha. Denne artikkelen tar særlig utgangspunkt i De nasjonale forskningsetiske komiteers bruk av metode. Rutinemessig brukes for eksempel diskursetisk metode, etiske retningslinjer, prinsippbasert etikk og kasuistikk i arbeidet til disse komiteene. Komiteene har også prøvd ut andre metoder, for eksempel etisk matrise, legfolkskonferanse, fokusgrupper, etisk delphi osv.
Les hele artikkelen Metoder og metodeutvikling for etisk vurdering
-
Militær forskning kan om en ser det bredt innebefatte alt fra spørsmål om krig, konflikt og fred (årsaker til konflikt, veier ut av krig), til spørsmål av mer militærteknologisk karakter, blant annet om våpenutvikling, og nedrustningsspørsmål av mer sikkerhetspolitisk karakter.
Les hele artikkelen Militær forskning
-
Nanoteknologi gjør det mulig å fremstille helt nye materialer som ikke finnes i naturen, og å flytte grensene for det vi i dag kjenner som liv. Dette reiser en rekke spørsmål knyttet til sikkerhet, etikk og samfunn.
Les hele artikkelen Nanoteknologi
-
Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) er en nasjonal ressurs for universiteter, forskningsinstitusjoner, bedrifter eller oppdragsgivere om behandling av saker om uredelighet i forskning og er et supplement til lokalt behandlingsapparat.
Les hele artikkelen Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning
-
Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger(Skjelettutvalget) har vært i arbeid siden januar 2008.
Les hele artikkelen Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger
-
En av de enkleste og kanskje mest utbredte oppfatninger om naturvitenskapelig forskning er at den har som oppgave å gi oss sanne beskrivelser og forklaringer av fenomener i naturen. Slik forskning vil altså være deskriptiv og forklarende når det gjelder naturen som omgir oss. Teknologisk forskning vil derimot gjerne oppfattes som forsøket på å påvirke og bruke naturlige prosesser til formål som tjener menneskelige interesser.
Les hele artikkelen Naturvitenskap og teknologi
-
Verden er preget av stor ulikhet. Når forskere fra det ressursrike ’nord’ forsker i ressursfattige samfunn i ’sør’, så reiser dette et eget sett av etiske problemstillinger. Ulikheten kan dreie seg ganske enkelt om penger, men det kan også dreie seg om politisk innflytelse, om kunnskap og om ulike måter å forstå verden på. Vi fra nord har ofte et overtak på de fleste av disse områdene, om ikke annet så fordi våre verdier og arbeidsmåter har en høyere status. Selv om det ofte er den lokale kunnskapen som gir de beste svarene, så er det kunnskapen utenfra som verdsettes høyest. Men ressursulikheten kan også være mer finurlig. Selv om vi utenfra har mer penger og status, så er det lokale aktører som kjenner forholdene der vi jobber, og som derigjennom kan skaffe seg betydelig innflytelse over forskningsprossessen.
Les hele artikkelen Nord/Sør
-
Nürnbergkodeksen er et dokument som angir forskningsetiske standarder for forskning på mennesker. Kodeksen fulgte i kjølvannet av Nürnbergprosessene, hvor et antall nazister var blitt dømt for krigsforbrytelser begått under Den annen verdenskrig, mange av dem leger som hadde deltatt i medisinsk eksperimentering på fanger i konsentrasjonsleire.
Les hele artikkelen Nürnbergkodeksen
-
Bør vitenskapelige tidsskriftsartikler være åpent og fritt tilgjengelige på internett? Hvilke dilemmaer reises, og hvilke interesser berøres av spørsmålet om åpen tilgang til forskningen? Dette er spørsmål som drøftes i denne artikkelen. Det er offentlig finansiert forskning som er temaet – ikke den forskning som private firma gjør for egen regning.
Les hele artikkelen Open Access-publisering
-
Kan vi ha tillitt til forskningsresultater som skriver seg fra oppdrag der en bruker har bestemt tema og betalt regningen? Vil forbindelsen til en oppdragsgiver svekke forskningens uavhengighet og føre til skjevheter i resultatene? Klarer forskerne å bevare sin faglige integritet overfor oppdragsgivere og holde forskningens grunnleggende verdier i hevd? Dette er avgjørende spørsmål for all oppdragsforskning.
Les hele artikkelen Oppdragsforskning
-
Oviedokonvensjonen (Convention for the Protection of Human Rights and Dignity of Human Being with regard to the Application of Biology and Medicine: Convention on Human Rights and Biomedicine) ble opprettet i 1997 av Europarådet. Konvensjonen er den første folkerettslige konvensjon som er særskilt innrettet mot å ivareta individets rettigheter i forbindelse med biomedisinsk behandling og forskning. Den skal sikre at vitenskapelige og medisinske fremskritt ikke går på bekostning av menneskerettighetene.
Les hele artikkelen Oviedokonvensjonen
-
Patentetikk er vanligvis betraktet som et samfunnsmessig og politisk spørsmål. Patenter nevnes for eksempel ikke direkte i de forskningsetiske retningslinjene. Men forskningsetiske spørsmål knyttet til patentering er relevant for særskilte forskergrupper som arbeider med å utvikle teknologi som det kan være relevant å søke patentert, for eksempel gjennom samarbeid med private firma som kan investere i forskningen. I lys av generelle forskningsetiske normer som for eksempel forskningens overordnete samfunnsansvar og forskningens frihet og åpenhet er det viktig at disse forskerne har et bevisst forhold til patentetiske spørsmål.
Les hele artikkelen Patent
-
Pasienter med begrenset levetid finnes i det meste av medisinen. Begrepet innebærer at pasientene er diagnostisert med en dødelig sykdom og at legene kan forutsi (prognostisere) hvor lenge de vil leve. Prognostikk er forbundet med usikkerhet, og det er dokumentert at leger tenderer mot å estimere for lang levetid. For noen sykdommer kan den forventede levetiden fra diagnosetidspunktet være 10 år eller mer, mens for andre sykdommer kan den være dager, uker eller måneder.
Les hele artikkelen Personer med begrenset levetid
-
Psykiske lidelser kan komme til uttrykk i et spenn fra mild angst og moderat depresjon til invalidiserende og omfattende problematikk med realitetsbrist, vrangforestillinger og kontrolltap. Opplevelse av smerte og fortvilelse gjør personer med psykiske lidelser særlig sårbare. Sårbarheten får betydning for hvordan vi skal tenke om forskningsetikk. Hvorvidt sårbarheten er diskvalifiserende eller utgjør et potensial er avhengig av situasjon og kontekst.
Les hele artikkelen Personer med psykisk lidelse
-
Personopplysninger er opplysninger som direkte eller indirekte kan føres tilbake til enkeltpersoner. Personopplysninger deles i tre hovedtyper: personidentifiserbare; avidentifiserte/pseudonyme; og anonyme opplysninger, hver med sine regler for behandling. Opplysningene kan være identifiserende (navn og fødselsnummer) eller beskrivende (helseopplysninger, økonomiske opplysninger mv).
Les hele artikkelen Personopplysninger
-
Personopplysningsloven gjelder behandling av personopplysninger som ikke omfattes av helseforskningsloven. Personopplysninger som innhentes og brukes i samfunnsvitenskapelige eller naturvitenskapelige prosjekter, omfattes av personopplysningsloven.
Les hele artikkelen Personopplysningsloven
-
Opplysninger om personer som deltar i forskningsprosjekter skal behandles ”forsvarlig”, dvs. at opplysningene skal håndteres i samsvar med lover og regler, evt. også i samsvar med løfter som er gitt til den opplysningene gjelder.
Les hele artikkelen Personvern
-
Placebo som forskningsdesign brukes mest innen medisinsk forskning og spesielt i forhold til uttesting av legemidler. God vitenskapelig design innebærer da bruk av kontrollgrupper. Ofte vil en slik gruppe være ”placebogruppen” – altså den gruppen som ikke får noe medikament.
Les hele artikkelen Placebo
-
Å referere til kilder når man skriver en vitenskapelig tekst er et forskningsetisk krav, og samtidig et vitenskapelig kvalitetskrav. Alle fagområder har bestemte referansesystemer, og det fins ulike standarder som dels krysser fagområdene. I denne artikkelen ligger tyngdepunktet på begrunnelse for referansesystemer. Vi tar utgangspunkt i noen eksempler på klanderverdig eller fraværende referering.
Les hele artikkelen Referanser
-
Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) skal vurdere om forskningsprosjekt er etisk forsvarlig å gjennomføre. Ved all medisinsk og helsefaglig forskning som involverer mennesker, menneskelig biologisk materiale eller helseopplysninger, skal det søkes om forhåndsgodkjenning fra REK. Fremleggingsplikten omfatter også pilotstudier og utprøvende behandling. Saker om etablering av helseregistre omfattes derimot ikke av fremleggingskravet. Godkjenning fra REK skal alltid foreligge før prosjektet kan igangsettes.
Les hele artikkelen Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
-
Mange viktige avgjøreleser baseres på vitenskapelige risikovurderinger, der risiko er definert som ”sannsynlighet multiplisert med (alvorlighet av) konsekvens”. I en rekke konkrete situasjoner mangler imidlertid kunnskapen som skal til for å utføre en slik vurdering. Man kjenner ikke sannsynligheten for en konsekvens, eller man vet rett og slett ikke hvilke konsekvenser en handling vil kunne få. I slike situasjoner snakker man om vitenskapelig usikkerhet. ”Føre var-prinsippet” er en tilnærming til håndtering av usikkerhet i konkrete beslutningssituasjoner.
Les hele artikkelen Risiko og usikkerhet
-
I utgangspunktet er forskning på rusmidler og rusmisbrukere underlagt nøyaktig de samme rammebetingelser, det vil si lovverk og etiske retningslinjer, som all annen forskning. Når det er grunn til å vie forskning i russektoren særlig oppmerksomhet er det fordi enkelte forskningsetiske problemstillinger blir særlig utfordrende ved denne type forskning.
Les hele artikkelen Rusmisbrukere
-
Betegnelsen "sårbare grupper" brukes vanligvis synonymt med "utsatte grupper". En gruppe regnes gjerne som sårbar fordi det er spesiell grunn til å mistenke at individene som inngår i gruppen, kan ha særskilte utfordringer forbundet med å gi fritt informert samtykke til at forskning utføres på dem.
Les hele artikkelen Sårbare grupper
-
The Singapore Statement on Research Integrity was developed as part of the 2nd World Conference on Research Integrity, 21‐24 July 2010, in Singapore, as a global guide to the responsible conduct of research. It is not a regulatory document and does not represent the official policies of the countries and organizations that funded and/or participated in the Conference. For official policies, guidance, and regulations relating to research integrity, appropriate national bodies and organizations should
be consulted.
Les hele artikkelen Singapore Statement on Research Integrity
-
Spørreundersøkelser (intervju-undersøkelser, surveyer, meningsmålinger) er utvilsomt den mest brukte datainnsamlingsmetoden i samfunnsvitenskapene. I kvantitative spørreundersøkelser stilles de samme spørsmålene til et forholdsvis stort utvalg personer (respondentene), gjerne med faste svaralternativer som de skal velge mellom. Intervjuene kan foregå ansikt til ansikt der intervjueren stiller spørsmålene og noterer svarene, over telefon, eller slik at respondenten selv leser spørsmålene og angir svarene, i et spørreskjema sendt i posten eller over internett.
Les hele artikkelen Spørreundersøkelser
-
Taushetsplikten gjelder for alle, mot alle. Forskere møter hovedsakelig taushetsplikten i to sammenhenger. Først når de skal hente opplysninger fra kilder som har taushetsplikt, dernest får forskeren selv taushetsplikt om de opplysningene han/hun selv har.
Les hele artikkelen Taushetsplikt
-
”Tellekanter” er den populære termen for systemer for registrering og kvantifisering av forskningsresultater, særlig publikasjoner, og økonomiske belønningssystemer på grunnlag av disse. Universitets- og høyskolerådet (UHR) innførte i 2006 et system kjent som Frida (i framtiden Norsk vitenskapsindeks), som skal tjene det doble formål å dokumentere norsk vitenskapelig produksjon, og være et insentivssytem som oppfordrer forskere til økt publisering, da særlig publisering i mer prestisjetunge kanaler. Argumentene for innføringen av et slikt system tar oftest utgangspunkt i et demokratisk behov for innsyn i forskningssektoren, som også kan brukes som grunnlag for forskningspolitiske avgjørelser, og behov for å forbedre kvaliteten på forskning, gjennom innføring av insentiver for mer og bedre vitenskapelig produksjon.
Les hele artikkelen Tellekanter
-
Deltakere i forskningsprosjekter gjør en stor og uegennyttig innsats. Prosjektene vil sitte inne med informasjon som kan være interessant og viktig for deltakerne. Noen ganger er det gjort klart, før deltakerne samtykket, at de skulle få tilbakemeldinger om resultatene. Nedenfor brukes medisinsk forskning som eksempel, men diskusjonene av problemstillingene vil ofte ha overføringsverdi også for andre forskningsfelt.
Les hele artikkelen Tilbakeføring av resultater
-
UNESCOs erklæring om det menneskelige genom er et av de første internasjonale virkemidler som UNESCOs og deretter FNs medlemsstater har samlet seg om, og som tar sikte på å gi et grunnlag for å beskytte mennesket og derved det menneskelige genom mot uetisk og urettferdig utnyttelse av genetisk informasjon.
Les hele artikkelen UNESCOs erklæring om det menneskelige genom
-
En gruppe forskere ved Uppsala universitetet står bak det vi i dag kaller Uppsalakodeksen. Den ble nedfelt i 1984. Forskerne, som var fra flere fagfelt: naturvitenskap, teknologi, medisin, samfunnsvitenskap, juss og teologi, hadde i flere år jobbet med etiske problemer.
Les hele artikkelen Uppsalakodeksen
-
Psykisk utviklingshemming benyttes som begrep hver gang det siktes til diagnosen. Utviklingshemning benyttes som begrep når det dreier seg om personen eller personene som har diagnosen. I dag finnes det relativt lite forskning og statistikk om utviklingshemning som fenomen, og om personer med utviklingshemning. Den forskningen som finnes er i stor grad mindre studier med små utvalg.
Les hele artikkelen Utviklingshemmede
-
Vancouverkonvensjonen er utarbeidet av International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE). Konvensjonen stiller opp krav som de fleste medisinske tidsskrift bruker ved publisering av vitenskapelige artikler. Konvensjonen gir både praktiske og etiske retningslinjer for forfattere. Blant annet må Helsinkideklarasjonen være fulgt og forskningsprosjektet må være tilrådd av en uavhengig etisk komité. Konvensjonen blir anvendt av over 500 medisinske tidsskrifter verden over.
Les hele artikkelen Vancouverkonvensjonen
-
Hva bør man gjøre dersom man oppdager fusk i forskningen? Dette er et betydelig etisk dilemma og samfunnet har et reelt behov for at noen melder fra om fusk. Varsleren risikerer å ende opp som en svarteper. Skal man i slike tilfeller tenke mest på seg selv og unngå mulig ubehag, eller skal man ta samfunnsansvar og varsle om man oppdager fusk? Eller hva gjør du hvis du i din forskning har oppdaget en potensiell fare som noen mennesker synes å være utsatt for uten å vite det? Du vet at dersom faren er reell, vil det kunne være nyttig å få budskapet ditt ut. På den annen side vet du også at det er svakheter i forskningen din, og at det i tillegg vil ha negative konsekvenser dersom forskningen din blir presentert som sensasjonssak i media.
Les hele artikkelen Varslerfunksjoner
-
Veiledning er en kompleks virksomhet som utøves i ulike kontekster. Betegnelsen på selve virksomheten – veiledning – er heller ikke entydig. Vi finner tilsvarende eller beslektede virksomheter under andre betegnelser, eksempelvis rådgiving. Den som søker veiledning vil også kunne betegnes ulikt, her brukes termen veisøker. Relasjonen veileder/veisøker har noen generelle trekk uavhengig av kontekst, og den har særegne trekk knyttet til den konteksten relasjonen finner sted i.
Les hele artikkelen Veiledning og kollegialitet
-
Visuelle uttrykk har vært helt avgjørende i utviklingen av moderne forskning, fra 1500-tallet til i dag. Det meste av det vi kaller forskning foregår faktisk ved hjelp av visuelle midler. For mange er dette en selvfølge, enten de arbeider med visuell bildebehandling innenfor medisin, som kunsthistorikere eller med å visualisere statistiske data. Det er likevel lite diskusjon over faggrensene om etikken som er involvert i bruk av visuelle uttrykk.
Les hele artikkelen Visuell uttrykksform