Go to content Gå til søk
De nasjonale forskningsetiske komiteene er utkikksposter, opplysere og rådgivere innenfor forskningsetikk.
Ansvarlig redaktør: Lise Ekern, tlf. 23 31 83 11Journalist Sigrid Skavlid, tlf. 23 31 83 07Journalist Siw Ellen Jakobsen, tlf. 99 73 31 41
Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening. Bestill gratis abonnement
Last ned PDF-versjon ( 2 MB).
Medisinsk forskning er kun mulig hvis forskningen har tillit i samfunnet. Derfor høres det ut som et paradoks at REK vurderer prosjektene gjennom en godt systematisert mistillit.
Både etikere og forskere har mye sunt folkevett. Men når man skal diskutere etikk, er det viktig å få flere ulike stemmer inn i samtalen. Alle kan ha noe å bidra med, mener Tora Aasland, minister for forskning- og høyere utdanning.
Folk flest er ikke oppmerksomme på hvor godt beskyttet de er i forskningen. – Om de hadde visst hvor bra de forskningsetiske komiteene jobber, tror jeg befolkningen hadde følt seg sikker på at forskningen ivaretar deres interesser, mener William Johnsen.
Komiteene bør bli mer synlige! Hvorfor kan ikke De nasjonale forskningsetiske komiteer være like synlig i offentligheten som Pressens faglige utvalg? spør Einar Spurkeland, lekrepresentant i NESH.
Hanne-Guro Aabelvik er grunnleggende opptatt av etiske problemstillinger. Derfor søkte hun om å bli lekrepresen-tant i NENT. Forskningsetikken ble hun kjent med på ex.phil-studiet.
Magne Stendal tar utgangspunkt i følgende påstand: Det er en sammenheng mellom vårt menneskesyn, og hvordan vi tar hånd om og forholder oss til døde kropper og levninger.
Den norske kirke har stor oppmerksomhet omkring døden, at mennesket skal bli til jord og at mennesket er forgjengelig. Forskning på menneskelige levninger har sjelden vært diskutert.
Seksualitet, kjønn og toppidrett et følsomt tema å forske på
Vi leser nesten hver dag i avisene: "Nyere forskning viser at …". Akkurat de ordene brukes ofte når nye vitenskapelige resultater skal presenteres.
Dr. J. Marion Sims (1813-1883) har blitt kalt gynekologiens far. Han utviklet nye metoder for gynekologisk behandling og skader som følge av fødsler. Kvinnene han eksperimenterte på var slaver.
HAR IKKE DØDE MENNESKER krav på gravfred og respekt? Er døde mennesker bare å betrakte som et renovasjonsproblem, eller har de fortsatt en integritet? Hvilken vitenskapelig kildeverdi har levningene?
DELTAGENDE OBSERVASJON Forfatter: Katrine Fangen Forlag: Fagbokforlaget, 2. utgave Antall sider: 299 ISBN: 978-82-450-1001-5