Go to content Gå til søk
De nasjonale forskningsetiske komiteene er frittstående, uavhengige organer for forskningsetiske spørsmål og gransking av uredelighet i forskning på alle fagområder.
Ansvarlig redaktør: Lise Ekern, tlf. 23 31 83 11Journalist Sigrid Skavlid, tlf. 23 31 83 07Journalist Siw Ellen Jakobsen
Bladet redigeres etter Redaktørplakaten og er medlem av Den norske fagpresses forening. Bestill gratis abonnement
Last ned hele bladet i PDF-versjon
Ordet placebo betyr direkte oversatt ”narremedisin”. Innenfor medisinsk forskning er det knytte mange etiske dilemma til hvordan placebo blir brukt, ikke brukt – særlig i forhold til legemiddelutprøving. Det skriver vi om i dette nummeret.
- Vårt hovedanliggende vil være å vurdere om og hvordan honorering påvirker frivillighetsaspektet ved å delta, sier Vigdis Kvalheim, avdelingsdirektør i Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD).
– Jeg har ikke gjort noen vitenskapelig undersøkelse på omfanget av honorering, men har en følelse av at det har vært økende senere år, sier Kristian Hagestad, leder i REK Sør-Øst A.
To forskere med ulikt syn: Jon Rogstad og Guri Tyldum.
- Det har vært lite oppmerksomhet omkring disse spørsmålene i Norge, sier Hege Torp, avdelingsdirektør i Divisjon for samfunnsvitenskap, Forskningsrådet.
– Når vi som jobber i De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), får inn en søknad om et placebokontrollert studie, så må vi spørre oss: Innebærer studien at en pasientgruppe blir unndratt viktig behandling?
Det er rimelig at personer får en godtgjørelse for å dekke tapt arbeidstid og reiseutgifter. Ingen forskningsmiljøer er uenige i det. Men hva med ulike kompensasjoner som går utover dette?
De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) bør bli mer kritiske i vurderingen av placebostudier, mener Knut Ruyter, daglig leder i Forskningsetiske komiteer.
Noen ganger er placebostudier ren markedsføring. De gir inntrykk av å være forskning, men er i virkeligheten bare salgsfremmende forsøk på pasienter, mener Erik Hviding.
”Komiteen har ingen merknader til prosjektsøknaden. Vi ønsker lykke til med prosjektet” skrev en av de regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Norge. I Sverige ble det samme prosjektet avslått.
Her er tre eksempler på alternativer til rene placebo-studier.
Den enkelte forsker vil merke forskjell. Når loven trer i kraft, skal søknaden sendes til én ”postkasse” og én myndighet som vil ivareta både personvern, etikk og taushetsplikt, mot før fire ulike instanser – som ikke alltid ga de samme svarene.
En film av Oliver Hirschbiegel, basert på Mario Giordanos bok Black Box. Produsert i 2000, utgitt på DVD i 2006.
Kan man akseptere at pasienter med jernmangelanemi blir behandlet med saltvannsoppløsning, når det finnes annen etablert behandling?
"Ydmykhet for forskningens behov og samtidig sikre at lovverket og den enkeltes rettigheter blir overholdt." Det er nøkkelord for personvernombudet på Oslos største sykehus.
For å hjelpe den alvorleg sjuke mannen, tok den amerikanske legen han med til eit enkelt sjukehus i Kina og utførde transplantasjon av hjernevev frå aborterte foster. Ein dott av hår og brusk i hjernen vart resultatet