– Om du tror forskningsetikk er dyrt, prøv vitenskapelig uredelighet!
Det var beskjeden fra Dr. Isidoros (Dorian) Karatzas, Head of the Research Ethics and Integrity Sector i EU-kommisjonen. Han var en av innlederne under ENRIO-kongressen 2023.
Karatzas har vært helt sentral i arbeidet med å løfte forskningsetikk og forskningsintegritet i Europa det siste tiåret, og har bidratt til å stille klare krav til ivaretakelsen av forskningsetikk ved finansiering av forskning i EU.
Karatzas’ poeng var at det kan være krevende å bygge god forskningspraksis, men likevel er det forebyggende arbeidet langt mer lønnsomt enn alternativet. Et hovedpoeng med kongressen, som ble arrangert av ENRIO (European Network of Research Integrity Offices) i samarbeid det franske kontoret for forskningsintegritet, Ofis (French Office for Research Integrity), var nettopp å ha fokus på å fremme god forskningspraksis.
Gjennom to dager med muntlige innlegg, workshops og poster-sesjoner delte deltagerne erfaringer fra egne institusjoner og land.
Samfunnsmessige dimensjoner og sikkerhet
Et hovedtema på kongressen var samfunnsmessige dimensjoner ved forskningsetikk og forskningsintegritet. Temaet ble behandlet gjennom å diskutere muligheter og utfordringer for samfunnsengasjerte forskere, ved å utforske relasjonen forskning og samfunn gjennom historiske eksempler og ved å vise hvordan sikkerhet og forskningsetikk er knyttet sammen.
Aktivisme utfordrer upartiskheten
Professor Stéphanie Ruphy, leder for Ofis, snakket om aktivistforskere og hvordan deres arbeid reiser viktige forskningsetiske spørsmål.
– Aktivisme utfordrer upartiskheten i forskning. Det innebærer en økt risiko for selektiv rapportering, ulike kognitive skjevheter og igjen dårligere reproduserbarhet i forskningen.
Ruphy påpekte at dette kan møtes på to måter, med en individuell eller systemisk tilnærming:
– Du kan ha en profesjonell plikt til å unngå aktivisme, fordi det kan øke risikoen for dårlige forskningspraksiser (questionable research practices) eller at folk oppfatter forskningen som skjev eller upålitelig. Eller du kan styrke påliteligheten til aktivistforskningen ved å utvikle interne kontrollmekanismer eller retningslinjer for å redusere risikoen for upartiskhet.
Bør se det store bildet
Historieprofessorene Cyrus Mody og Lissa Roberts viste til behovet for å se bredt på forskningen, dersom man skal ta samfunnsmessige konsekvenser på alvor. Manhattan-prosjektet beskrevet i filmen om Oppenheimer, var et av deres eksempler.
De viste til hvordan prosjektet ble fremstilt som et stort fremskritt, mens det førte til store lidelser, ikke bare der bombene ble sluppet. Utvinningen av uran hadde store omkostninger for gruvearbeidere i Kongo, men også i Canada, der det særlig gikk ut over urbefolkning. Store testområder i USA ble eksponert for radioaktive stoffer, noe som igjen er knyttet til økt forekomst av kreft, sterilitet og dødfødsler m.m. Sterkt hemmelighold og enkeltforskere med stor autoritet og makt, førte samtidig til at det i liten grad ble oppmerksomhet rundt disse forholdene underveis. Mange visste ikke engang at de jobbet med utviklingen av atombomber.
Mody og Roberts trakk paralleller til dagens utvikling av ny batteriteknologi med grunnstoffet mangan:
– Forskere kommer frem til løsninger i et laboratorium, og disse presenteres som en suksess. Det som ikke blir nevnt, er omkostningen for mennesker og natur i de afrikanske landene som utvinner mangan.
Skal man tenke bredt om forskning og forskningsintegritet, bør man inkludere flere grupper av mennesker og vurdere et bredere spekter av forskningsetiske utfordringer forskere er involvert i, mente de.
– Utfordringer knyttet til forskningsintegritet, enten man definerer det bredt eller snevert, har ofte de samme årsakene som utgangspunkt. La oss behandle årsakene samlet, ikke bare symptomene enkeltvis.
– Definisjonen av forskningsintegritet er også et praktisk spørsmål
Carthage Smith, leder for Global Science Forum i OECD, presenterte rapporten Integrity and Security in the Global Ecosystem.
Direktør i FEK, Helene Ingierd, har sittet i ekspertgruppen som utarbeidet rapporten. En av anbefalingene er at sikkerhetshensyn bør integreres i nasjonale rammeverk for forskningsetikk og forskningsintegritet, og at forskningsetiske komiteer også bør vurdere saker som omhandler sikkerhet i forskningen.
I diskusjonen som fulgte, fremholdt Smith at det er tette normative bånd mellom integritet og etikk. For eksempel handler retningslinjer knyttet til interessekonflikter i forskning dels om å sikre pålitelige resultater, som gjerne kobles til integritet, men slike rutiner kan også minimere risiko for misbruk av forskningens resultater i samfunnet, som ofte kobles til etikk. I siste instans er det også et praktisk spørsmål i hvert enkelt land, og et spørsmål om hvilke instanser som er best egnet til å håndtere beslutninger knyttet til sikkerhet i forskningen.
Veiledning krever innsats på flere fronter
Veilederrollen var et annet sentralt tema på konferansen. Her ble det presentert forskning som inkluderer både veiledere og studenter.
Forskningen til Tamarinde Haven, assisterende professor ved Tilburg University, viser blant annet at det er nødvendig med innsats på tre fronter: Studenter må lære om forskningsetikk og hvilke retningslinjer som gjelder, de må oppleve at retningslinjene får konsekvenser for praksis, for eksempel når de ser at prinsipper for god datahåndtering faktisk følges, og de må ha en trygg og tillitsfull relasjon til sin veileder. Alle tre punktene krever også kontinuerlig arbeid.
Det norske systemet vekker interesse
De nasjonale forskningsetiske komiteene var sterkt representert og bidro både med muntlige innlegg, postere og workshops. Direktør Helene Ingierd sitter i styret i ENRIO og sekretariatsleder Vidar Enebakk har sittet i programkomiteen for kongressen.
– Arbeidet med forskningsetikk er internasjonalt, og det er et overordnet mål for oss at FEK skal bidra i den globale utviklingen av forskningsetikk. ENRIO er en av de aller viktigste møteplassene vi deltar på. Generelt er det viktig for oss å kommunisere bredden i det norske systemet, både med tanke på innhold og arbeidsmåter. Vi erfarer at vi har et solid system for forskningsetikk i Norge, som vekker stor interesse. Det er unikt ved at vi har nasjonale rådgivende komiteer som dekker alle fagområder og som utarbeider fagspesifikke og områdespesifikke retningslinjer, og fordi så mye av arbeidet handler om å fremme god praksis, ikke bare om å håndtere vitenskapelig uredelighet, sier Ingierd.
Hun påpeker at det også er mye å hente for FEK gjennom internasjonalt engasjement
- Det er nyttig for oss å bli kjent med andre europeiske systemer for forskningsetikk, utveksle erfaringer og få faglig påfyll og siste nytt fra forskning på forskningsetikk og forskningsintegritet i Europa. Pandemien vi har lagt bak oss, og de store klimautfordringer vi står overfor har vist at det er mer behov for internasjonalt forskningssamarbeid enn noen gang før. Samtidig skaper den nye sikkerhetssituasjonen utfordringer for samarbeid og åpenhet, og akademisk frihet og tillit til forskning er under press i mange land. I en slik situasjon kan forskningsetikk spille en avgjørende rolle.