Opplysninger

Intervju, arkivstudier og observasjon fører gjerne til at forskeren får tilgang til en rekke opplysninger om personer som inngår i studien. I tillegg vil informasjonen ofte omfatte flere personer enn de som er direkte involvert.

I lovverket stilles det visse krav til behandling av personopplysninger og sensitive opplysninger.

Medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter som gjør bruk av helseopplysninger, omfattes av helseforskningsloven og skal godkjennes av en regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Andre forskningsprosjekter (enn medisinske og helsefaglige) som bruker personopplysninger, kommer inn under personopplysningsloven og skal som regel meldes til et personvernombud for forskning (PVO). Finn ut om din institusjon er tilknyttet et PVO.

Med personopplysninger menes opplysninger som direkte eller indirekte kan knyttes til en enkeltperson.  Anonyme opplysninger anses ikke som personopplysninger, se Anonymisering og avidentifisering.

Ifølge personopplysningsloven omfatter sensitive opplysninger informasjon om rasemessig eller etnisk bakgrunn, politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, straffbare forhold, helseforhold, seksuelle forhold og medlemskap i fagforeninger.

Hva som oppfattes som sensitive opplysninger, kan variere mellom ulike grupper og kulturer.

Mer om konfidensialitet, taushetsplikt og personopplysninger på Forskningsetisk bibliotek (FBIB)