Forskere er ofte vant til å formidle det de er sikre på, men mindre vant til å formidle det de er usikre på. For en bruker av kunnskapen er det vel så relevant å få kjennskap til den vitenskapelige usikkerheten som den sikre kunnskapen.
Vitenskapelig usikkerhet kan relatere seg til hvordan verden faktisk er. Vitenskapelig usikkerhet kan også relatere seg til at kunnskapen vi har, kan være usikker eller mangelfull. For eksempel er stokastiske (tilfeldige) prosesser i naturen opphav til vitenskapelig usikkerhet, mens usikkerhet i anslag av en fiskebestand som regel skyldes ufullstendig kunnskap (data).
Det er viktig å innse at vitenskapelig usikkerhet ikke er en indikator på svak forskningskvalitet. All ny kunnskap vil også generere ny vitenskapelig usikkerhet.
Forskeren skal få klart fram hvilken grad av sikkerhet og presisjon forskningsresultatene kjennetegnes av. Spesielt skal forskere være nøye med å klargjøre funnenes relative sikkerhets- og gyldighetsområde, og forskeren skal bestrebe seg på å påpeke eventuelle risiko- og usikkerhetsmomenter som kan ha betydning for eventuelle anvendelser av forskningsfunnene.
Punkt 10 i Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi, gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), 2007
Spesielt i risikoforskning er det viktig å ha god oversikt over vitenskapelig usikkerhet. Det er utarbeidet metoder for å kartlegge slik usikkerhet. (www.nusap.net)
Når det er høy grad av vitenskapelig usikkerhet og det samtidig står store verdier på spill, er intern vitenskapelig kvalitetskontroll ikke tilstrekkelig. I slike situasjoner bør berørte grupper og samfunnet koples inn i debatten. Se publikasjonen: Føre-var-prinsippet: mellom forskning og politikk, NENT 1997
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) utgir i 2009 en rapport om vitenskapelig usikkerhet: Risk and Uncertainty as a Research Ethics Challenge. (lenke når ferdig)
Mer om risiko og usikkerhet i Forskningsetisk bibliotek (FBIB)