Oversikt over viktige lover som forskere må forholde seg til.
- Helseforskningsloven (loven stiller krav til informasjon og samtykke, alle prosjekter skal godkjennes av en etisk komité, loven stiller formelle krav til prosjektet, regulerer innhenting, bruk og oppbevaring av opplysninger og humant biologisk materiale)
- Forskningsetikkloven (gir REK mandat for å godkjenne forskningsprosjekter)
- Helseregisterloven med forskrifter (sier noe om opprettelse av andre registre enn forskningsregistre, loven regulerer bruk av de sentrale helseregistrene til forskning).
- Legemiddelloven (regulering av legemiddelutprøving)
- Personopplysningsloven med forskrifter (regulerer all annen forskning enn det som omfattes av helseforskningsloven når det gjelder innhenting og oppbevaring av personopplysninger)
- Helsepersonelloven (regulerer bruk av pasientopplysninger, herunder taushetsplikt for helsepersonell)
- Kulturminneloven (regulerer hvem som kan gi tillatelse til for eksempel åpning av graver i forskningssammenheng)
- Bioteknologiloven om humanmedisinsk bruk av bioteknologi (omfatter assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser av fødte og genterapi)
- Genteknologiloven (om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer og framstilling av klonede virveldyr og krepsdyr)
- Dyrevernloven (forbyr kloning og visse former for avl)
Norge er også bundet av EUs personverndirektiv og direktivet for klinisk utprøving av legemidler, samt
- Europarådets konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin (Oviedo-konvensjonen), med tilleggsprotokoller. Viktig er her protokollen om biomedisinsk forskning.
Andre internasjonale dokumenter av interesse er:
- OECDs rekommandasjon C(80) 58 om personvern.
- Malta-konvensjonen og Granada-konvensjonen om vern av kulturminner.
- International Ethical Guidelines for Biomedical Research Involving Human Subjects, retningslinjer gitt av Council for International Organizations of Medical Sciences (CIOMS).
- Helsinkideklarasjonen