The Council for International Organizations of Medical Sciences (CIOMS)
The Council for International Organizations of Medical Sciences (CIOMS) er en NGO (”non-governmental organization”) etablert i samarbeid mellom Verdens Helseorganisasjon (WHO) og UNESCO, grunnlagt i 1949. CIOMS består av 40 medlemsorganisasjoner, både internasjonale og nasjonale, inklusive vitenskapsakademier som representerer de biomedisinske vitenskapene. I så henseende er CIOMS sammenliknbar med ICSU og ICSS.
Av: Matthias Kaiser, 2009.
Om Forskningsetisk bibliotek (FBIB). Denne tema-artikkelen inngår i Forskningsetisk bibliotek (FBIB), en ressurs som tilbyr spesialforfattede artikler om forskningsetiske emner, skrevet av en lang rekke forskjellige eksperter. Til sammen skal artiklene tjene som introduksjon til de viktigste forskningsetiske temaene. Hver artikkel gir også tilgang til ytterligere ressurser, blant annet diskusjonseksempler/case.
Formålet er å bidra til refleksjon og debatt. De vinklinger og oppfatninger som presenteres i FBIB-artiklene uttrykker ikke nødvendigvis De nasjonale forskningsetiske komiteenes standpunkt; den enkelte forfatter står for sine perspektiver.
Et av de sentrale satsingsområder for CIOMS er bioetikk. Her har CIOMS spilt en viktig internasjonal rolle, særlig med henblikk på utformingen av medisinsk forskning i utviklingsland. I 1982 publiserte CIOMS (sammen med WHO) et sett av retningslinjer for medisinsk forskning på mennesker (International Ethical Guidelines for Biomedical Research Involving Human Subjects). Disse ble etterfulgt av Proposed Ethical Guidelines (1982, 1993). En ny utgave av International Ethical Guidelines for Biomedical Research Involving Human Subjects ble revidert i årene 1999-2002 og til slutt publisert i 2002.
I denne reviderte utgaven tematiserte man nye utfordringer som i alt vesentlig hadde oppstått etter 1993. Spesielt gjelder disse nyhetene placebo-kontrollerte kliniske forsøk, finansiert av eksterne, private foretak, utført i u-land av forskere fra i-land, og uten at etablerte komparative medisiner var tilgjengelige. En del av HIV/AIDS-forskningen er et eksempel på slik praksis.
Det er en pågående konflikt om slik forskning i forskerkretser da den ene siden argumenterer med at fattige land trenger spesielle og billige medisiner, og at intervensjonsstudier ville være mer adekvat enn standard placebometode. Den samme siden argumenterer for at man bør ta hensyn til landets spesielle kontekst, og at paternalisme fra de rike land bør unngås. Den andre siden fremholder at økonomiske hensyn ikke bør få påvirke medisinske forsøk eller våre etiske kriterier. Man risikerer å utnytte de fattige landene og dermed ofre etikken.
Disse motstridende synspunktene kunne ikke helt ryddes av veien i de siste CIOMS retningslinjene. Til tross for innledende etiske prinsipper og 21 konkrete retningslinjer om enkeltspørsmål, er det gitt plass til motstridende kommentarer i forbindelse med retningslinje nummer 11, ”Valg av kontroller i kliniske forsøk”. De etiske prinsippene som brukes av CIOMS er i det vesentlige inspirert av den klassiske teksten til Beauchamp og Childress, Principals of Biomedical Ethics (Beauchamp og Childress 2001).
I tillegg har CIOMS også publisert etiske retningslinjer for epidemiologiske studier (1991, 2003, 2008). I 1983 ble det et CIOMS paper om "Principles of Medical Ethics Relevant to the Protection of Prisoners Against Torture" også vedtatt i FN.
CIOMS sin egen www-side finner du her: http://www.cioms.ch/
Referanse
Beauchamp, T. og J. Childress (2013): Principles of Biomedical Ethics. 8th Edition. Oxford og New York: Oxford University Press